Åpent brev til Arbeiderpartiet:

Jeg er mann på 71 år som i femti år har hatt Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsens sosialdemokratiske verdier i mitt hjerte. Men nå begynner det å røyne på.

Barn som lever i fattigdom, vanlige mennesker som ikke kan skaffe seg en enkel bolig, vanlige mennesker i en vanskelig livssituasjon som må brette ut livene sine på «Debatten» på NRK, utallige avisoppslag om mennesker som faller utenfor vårt velferdssamfunn, eldre som sitter og fryser fordi de ikke kan betale strømregningen, studenter som bruker mesteparten av tiden på å skaffe seg penger til husleia, psykisk syke mennesker som havner på glattcelle istedenfor for å få faglig hjelp, utslitte sykepleiere, desillusjonerte lærere og fattige barn. Listen er lang.

Ja, det kan virke som om Arbeiderpartiets slagord «Alle skal med», plutselig er blitt til «Nesten alle skal med.»

Vi er midt oppe i en situasjon hvor det ikke lenger holder å lappe på gamle, dårlige ordninger og komme med halvflaue forklaringer på hvorfor en mor ikke har råd til et varmt, sunt måltid hver dag, og hvorfor strømmen fra våre vannkraftverk er altfor dyr.

Jeg er også ganske så lei av å få høre at Arbeiderpartiets ledelse består av en leder som er millionær og som ikke forstår hvordan vanlige folk har det og at ledelsen ellers er en privilegert elite som lever i sin egen boble.

Nå forventer jeg at Arbeiderpartiet lever opp til navnet og tar vanlige folks bekymringer på alvor. Jeg vil ha et Arbeiderparti som er et Arbeiderparti så vel i navnet som i gavnet!

Jeg vil ha et Arbeiderparti som jeg igjen kan være stolt av å være medlem av. Det er jeg ikke i dag.

Jan Henrik Restad, pensjonist, Skjetten