Det har vært noe innestengt og ufritt over 2020 – litt som å puste bak et munnbind

Et annerledes år: Det har vært noe innestengt og ufritt over 2020 – litt som å puste bak et munnbind. Vi vet bedre enn noen gang at vi ikke vet hva neste år bringer, men jeg håper på å kunne puste fritt i 2021, skriver stortingspresident Tone W. trøen.FOTO: STORTINGET

Et annerledes år: Det har vært noe innestengt og ufritt over 2020 – litt som å puste bak et munnbind. Vi vet bedre enn noen gang at vi ikke vet hva neste år bringer, men jeg håper på å kunne puste fritt i 2021, skriver stortingspresident Tone W. trøen.FOTO: STORTINGET

Av
DEL

MED ANDRE ORD For et år siden ønsket vi hverandre god jul og godt nytt år. Jeg tror det knapt kunne vært større forskjell mellom forventningene om hva 2020 skulle bringe og erfaringene fra dette året.

Vi legger bak oss et historisk annerledesår. Det har rammet oss alle, på ulikt vis og i veldig ulik grad. 2020 vil bli et referanseår i historien fremover, både i Norge og i verden for øvrig. Vi var fulle av planer for 2020. Vi hadde håp om at Ingebrigtsen-brødrene skulle herje under OL i Tokyo. Vi skulle synge av full hals til Vazelina Bilopphøggers slagere i Oslo Spektrum og vi «skulle aldri gå aleine til Åråsen» for å se LSK spille seg direkte opp fra Obos til Eliteserien.

Jeg gledet meg til hektiske dager som stortingspresident med liv i alle møterom og en fullpakket stortingssal, jeg så fram til å ta imot mange gjester på Stortinget; alt fra statsledere fra alle verdenshjørner til skoleklasser fra hele landet. Jeg så fram til å delta på FNs kvinnekonferanse i New York i midten av mars og tale til Verdensbanken i Washington. Jeg hadde forventninger til besøket til Malaysia og Indonesia der vi fra Stortinget skulle dele erfaringer om demokratibygging.

Det ble med planene.

2020 er blitt et ordentlig vanskelig år. Noen av oss har mistet en nær venn eller familiemedlem. Mange har følt på frykten for et slikt tap, frykt for å smitte andre, frykt for å bli smittet selv. Noen har fått nedsatt helse. Ansatte i helse- og omsorgssektoren og andre som jobber med pandemihåndtering har hatt en langvarig unntakstilstand og et utrolig krevende og arbeidsomt år.

Mange har mistet jobben eller er blitt permitterte. Bedrifter og hele næringer har opplevd – og opplever fortsatt – at næringsgrunnlag og forretningsidé blir satt under kraftig press av pandemien. Stortinget, regjeringen og kommunene har utviklet og satt i verk nye tiltak etter hvert som vi har sett hvordan pandemien påvirker utviklingen. Slike tiltak vil aldri oppleves som rettferdige for alle, men krisen har krevd raske beslutninger som heller blir justert underveis.

Ansatte i skolene improviserte på rekordtid hjemmeskole, og rullet deretter ut koronatilpasset skole. Mange foreldre som har prøvd hjemmeskole sitter nok også igjen med fornyet respekt for lærerne.

Det er så mange som har snudd seg rundt. Bøttekott og barnerom har blitt forvandlet til hjemmekontor, der mange har sittet siden mars, med de utfordringer det fører med seg. Andre har, med risiko for egen helse, jobbet slik de pleier, men med mer håndsprit og avstand i rutinebeskrivelsen. Det har blitt mange nye rutiner.

Vi har blitt rutinerte i å ikke ha gjester, ikke gå ut, ikke være sosiale. Å håndhilse eller gi en klem har vi midlertidig sluttet med. «Meteren» har fått en ny betydning.

Vi har også erfart betydningen av å ha gode regler og rammer når krisen inntreffer. 2020 har minnet oss om Grunnlovens og lovverkets betydning i krisetider. Vi har hatt unntakslover og heftige offentlige debatter om maktfordeling og krisepakker. Det er betryggende at mediene, fagfolk og engasjerte borgere retter kritisk søkelys mot endringer i lovverket og håndteringen av pandemien, og det er betryggende hvordan ulike politiske leire har klart å finne sammen om løsninger da det stod på som verst. Vi har lært utrolig mye i 2020.

I et år med stor usikkerhet, skuffelse, økonomiske tap og høy arbeidsledighet, og tap av helse eller av nære og kjære for mange mennesker, kan vi likevel slå fast at vi her i Norge har klart oss bedre enn mange andre. Det er en mager trøst for dem som er hardt rammet, men det er verdt å ta med seg og bygge videre på.

Men først skal vi feire jul. En jul med smittevernregler vi ikke kunne forestilt oss for et år siden, og som vi i hvert fall ikke drømte om. Samtidig tror jeg mange av oss føler at vi trenger denne jula mer enn vi pleier. Vi er mange som er sultefôret på sosial kontakt. Nå får vi vise nærhet og omsorg på de måter vi kan – og til de vi kan. Kanskje kan vi også sette krakken bortåt glaset og puste på ei stønn. Det har vært strie tørner for så mange.

Det har vært noe innestengt og ufritt over 2020 – litt som å puste bak et munnbind. Vi vet bedre enn noen gang at vi ikke vet hva neste år bringer, men jeg håper på å kunne puste fritt i 2021. Vi skal jobbe for å få normaliteten tilbake i våre liv, og reparere de skadene vi kan.

Grunnlaget er lagt. Måtte 2021 vise at vi igjen kan basere våre liv på at det er trygt å møtes, være sammen og ta oss av hverandre, håndhilse og klemme, og strekke henda i været og hyle høyt av glede hver gang ballen treffer nettmaskene bak bortelagets keeper på Åråsen. Alt slik vi har vært vant til.

En riktig god jul ønsker jeg dere alle, og godt håp for 2021.

Tone W. Trøen | stortingspresident (H)

Tone W. Trøen | stortingspresident (H)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken