Gå til sidens hovedinnhold

– Det er ganske spesielt å komme så tett på så store dyr

Forskerne har mindre enn ti sekunder på seg fra hvalen bryter overflaten. Det hender de blir klissvåte fordi den mektige hvalen slår med halen i irritasjon.

Båtene forskerne sitter i er mindre enn selve hvalen. En spermhval kan bli opptil tolv meter lang og veier opp til 57 tonn.

– Vi skal feste en sugekopp på dem, så det gjør jo ikke vondt, men det hender at de blir stresset av vår tilstedeværelse og slår litt med halen slik at de som sitter i båtene får seg en kalddusj, forteller forsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han har vært prosjektleder for et FFI-ledet prosjekt, der forskere fra sju ulike nasjoner jobber sammen for å finne ut hvordan havets pattedyr reagerer på menneskeskapt støy i havet.

Konklusjonen er klar: Hvalene reagerer ulikt på menneskeskapt støy, noen endrer adferd og i verste fall forlater området, andre bryr seg lite.

Støy fra sonarer

Sonarene på Forsvarets fregatter kan spore ubåter på mange mils avstand. Signalene fra disse sonarene skaper støy under vann, og forskerne har nå studert de store pattedyrenes reaksjon på støyen fra sonarene.

Forskerne fester en sensor på ryggen til hvalen. Etter 24 timer vil sensoren flyte opp igjen, og da har den registrert hvalens atferd før, under og etter at den er eksponert for lyd fra sonarene.

– Hvordan klarer dere å lokalisere hvalene?

– Ved å bruke moderne lytteutstyr kan vi lokalisere dem, og så seiler vi båtene i en firkant rundt dem og er klare når de kommer til overflaten, forteller Kvadsheim.

Hvalene lager en slags klikkelyd, og det er ved å spore opp denne lyden at forskerne finner ut hvor hvalene er og kan beregne i hvilket område de vil dukke opp til overflaten neste gang. Hvalene er gjerne under vann i en time av gangen før den kommer opp til overflaten for å blåse luft.

Når den flere titalls tonn tunge hvalen bryter overflaten har forskerne bare sekunder på seg på å få festet sugekoppen med sensoren til hvalkroppen.

Forskerne har studert hval i Norskehavet og Barentshavet. Den siste tiden har forskningsprosjektet konsentrert seg om havområdene utenfor Harstad og Tromsø.

Reagerer ulikt

Petter Kvadsheim har sittet på brua om bord i de store båtene som sporer hvalen, eller vært ute i lettbåtene som merker dem.

– Det er klart at det er rimelig spesielt å komme så tett på disse store dyrene, sier han.

Forskningsprosjektet begynte i 2016, men helt tilbake til 2006 har det vært forsket på hvordan fisk og pattedyr reagerer på støy i havet.

– Det er stor forskjell på hvordan de ulike artene reagerer. Noen bryr seg nesten ikke i det hele tatt, mens andre er mer sensitive. Nebbhvalen er et eksempel på en art som er svært sensitiv, mens spermhvalene later til å bry seg mindre, sier Kvadsheim.

Forskerne kartlegger om støyen fører til at dyra endrer atferd, om de svømmer vekk, stopper å spise eller i verste fall forlater området helt.

– Hva skal forskningen brukes til?

– Den vil for eksempel hjelpe oss å forstå hvilke områder vi bør styre unna i forhold til store militære øvelser til havs. Forsvaret ønsker i minst mulig grad å forstyrre livet i havet. Militær sonarteknologi er også i stadig utvikling, og forskningen kan hjelpe oss i utviklingen av ny teknologi.

FFI

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en statlig forskningsinstitusjon underlagt Forsvarsdepartementet.

FFI ligger på Kjeller og har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten.

FFI ble etablert i 1946, og hadde da det startet opp som oppgave å holde myndighetene oppdatert om den militære utviklingen, utvikle utstyr og bidra til utviklingen av norsk industri.

Kommentarer til denne saken