Kjære såkalte klimaaktivister!

Nå er vi både opprørte og lei oss. Som politikere er vi sannsynligvis langt over gjennomsnittet opptatt av bevaring av naturen og av kampen for et levelig klima for oss alle, for barna og kommende generasjonen. Vi slår til og med slag for truete dyrearter som ulven og vi protesterer mot tap av artsmangfoldet. Vi har begge fått pepper av politiske motstandere for våre synspunkter. Det kan vi godt leve med.

Det vi imidlertid ikke kan leve med er når noen i naturens og klimaets navn ødelegger kunstverk eller prøver å skade kulturminner. Det er bare destruktivt og fører til ikke noe annet enn at motstanderne gnir seg i hendene.

Vi kjenner argumentasjonen deres som går på at en skader uerstattelig kultur for å understreke poenget at verdenssamfunnet holder på å ødelegge uerstattelig natur. Men denne argumentasjonen holder ikke mål. Er det ikke nettopp kunstnere og kunstverk som skaper nye tanker i oss og som har kraften til å la oss se verden i et nytt å bedre lys? Som inspirerer oss til å bli bedre utgaver av oss selv?

Vi kjenner knapt et bedre kunstverk som forteller så mye klokt om det å være menneske på godt og vondt enn nettopp Gustav Vigelands skulpturer i Frognerparken. Hvorfor har ikke dere heller brukt tid til å la dere inspirere av dem til en konstruktiv kamp for klima og miljø.

Dere mister all troverdighet med tanke på å være en kraft som vil sine medmennesker vel. Å tilgrise uerstattelig kunst er ikke veien å gå. Den som gjør det viser bare at han eller hun har null kunstforståelse. Vår klare oppfordring til dere er: slutt med det. Den som tilgriser kunst og kulturarv forsvarer verken klima eller natur. Den som tilgriser kunst og kulturarv er bare en gris.