Det var en gang tre mødre som hadde ventet et helt år på sommerferie med de yndige barna sine. Den «aller beste» mammaen, den «nest beste» mammaen og den «dårligste» mammaen. «Jeg gruer meg til skolestart og hverdag, sier den «aller beste» mammaen. Jeg vil være mer sammen med barna.» Den «dårligste» mammaen er stille. «Jeg gruer meg til skolestart og hverdag», sier den «nest beste» mammaen. Jeg vil gjerne ha denne sommeren en gang til. Jeg vil trykke på repeat, om og om igjen».

Denne «dårligste» mammaen klarer ikke lenger å tie. «Jeg gleder meg til skolestart og hverdag», sier hun. «Om denne sommeren var en melding, ville jeg trykket på delete. Om denne sommeren kunne vært en snapchat som kun var gjeldende i ti sekunder, og når den blir borte så er den borte for alltid, så ville jeg valgt å ha denne sommeren som en snapchat».

La oss gi litt kjærlighet til hun som er den «dårligste.» Hun som ikke har delt ferieminner på Instagram grunnet sure oppstøt ved å lese andres innlegg om «ferieminner med barn.» Hun som ikke vil lyve og om hun skulle skrevet et innlegg ville hun fortalt om «sommeren fra helvete». Sommeren der ingen «planer for dagen» er bra nok. «Mamma, mamma, hva skal vi gjøre i dag?» Her vil den «dårligste» mammaen svare : «I dag skal vi på stranda». Da får denne mammaen beskjed av sine barn om at hun må gjøre om denne stranden til strand med steiner, da barna hater sand mellom tærne. «Det klarer jeg ikke», sier den «dårligste» mammaen og det blir derfor ingen strandtur.

Dagen etter spør barna: «Kan vi reise på ferie vi også, mamma?» Den «dårligste» forteller om de store ferieplanene for henne og barna, med en god følelse i kroppen. En campingplass i Sverige, utendørs basseng og antakeligvis vil barna få mange nye venner. Barna vil ikke ha nye venner. «Dårligste» får kjeft av sine to tenåringer. En campingplass? Hvorfor i Sverige? Alle andre er i Frankrike, Spania, Italia, Dubai og de har faktisk innendørs basseng også. Hva om det regner?

En annen dag sier barna «Kan vi reise på stranden i dag?» Barna smiler. «Dårligste» sier «Nei, i dag må jeg vaske klærne deres, vaske huset og klippe plenen så vi kan spille kubb sammen i kveld.» For og ikke få dårlig samvittighet over at barna hennes skal få rene klær sier den «dårligste» mammaen til barna sine : «Dere kan ta en is i fryseren.» Barna sperrer opp øynene. «Skal du virkelig bruke VÅR ferie til å vaske klær og vaske huset? Har du ingen planer om å gjøre noe for oss i dag? Forresten, vi har bare kroneis med jordbær og jeg hater flytende jordbær» Barna løper inn på rommet og smeller i døra. «Dårligste» hører noe hun har hørt før, nemlig «du er den dårligste mammaen» – ja noe hun selv har sagt til seg selv så mange ganger, så dette var hun fullt klar over.

Dagen etter sier barna: «Mamma, alle vennene mine skal ta toget til Oslo på lørdag for å gå på kino, filmen starter klokken 21.00.» Mammaen, «den dårligste», avbryter og sier; «Du skal ikke ta toget til Oslo uten en voksen, du er 14 år gammel, men jeg kan kjøre deg og vennene dine til Oslo, sitte på restaurant i nærheten så kan jeg kjøre de alle hjem etter filmen.» For en dum mamma du er. Idiot-mamma. Snakk om å ikke bare være «dårligst», du er bånn i bøtta. Du er elendig og du duger ikke til noe. Noen minutter etter at du har blitt fortalt hvor idiot-mamma du er, sier et av barna : «Mamma, kan jeg be tre venninner på overnatting i kjellerstua? Vi har veldig lyst til at du skal lage hjemmelaget pizza med pepperoni, men ikke bruk den sausen du brukte sist for det smakte helt forferdelig.» Idiotmammaen, hun «dårligste» puster, ser ut i luften og sier : «Nei, vet du hva jenta mi, jeg ønsker ikke at dine tre venninner skal være i nærheten av et menneske som ikke klarer å gjøre om en strand fra sandstrand til en strand med steiner. Jeg ønsker ikke at dine venninner skal måtte være i nærheten av en mamma som kun hadde planer om å ta sine barn med til Sverige med et helvetes utebasseng og jeg har på ingen måte lyst til at vennene til mine barn skal måtte være i samme hus som en kvinne og et menneske som ikke har annet enn jordbæris i fryseren».

Barnet ser på sin mor, som jo er den «dårligste». Det tar ikke lang tid før barnet uttrykker sine følelser og sier : «Tilde og Mina har en mye snillere mamma enn meg, de sier alltid ja.» Dagen etter at den «dårligste» mammaen har vært enda mer «dårligere enn dårligst», møter hun naboen og naboen sier : «Så hyggelig å treffe på deg. For en nydelig sommer. Vi har akkurat kommet hjem fra Dubai, du skulle sett de strendene. Steinstrender forresten, for jeg hater å få sand mellom tærne. Vi stoppet på Narvesen for å kjøpe en kroneis, ja forresten med jordbær, for de som vasker huset vårt var litt forsinket til vår hjemkomst. Nå må jeg løpe, barna skal til Oslo for å se den nye «Spidermanfilmen» på kino, så jeg må kjøre de til toget. Den starter klokken 21.00. Jeg må få høre alt om ferien deres før vi reiser til Italia på mandag.» Den «dårligste» mumler «dårligste naboen» og humrer samtidig som tårene presser på.

La oss gi litt kjærlighet til den «dårligste». La oss gi litt kjærlighet til hun som kun har kroneis med jordbær i fryseren. La oss gi litt kjærlighet til hun som ikke er alene, men som føler seg helt alene. La oss gi kjærlighet til de «dårligste» som ofte skulle ønske de selv var en «snapchat».