Gå til sidens hovedinnhold

Demokratiet trenger deg!

Kjernen i demokratiet er frie valg og fredelige maktskifter. Det er ingen selvfølge, selv ikke i Norge.

Valgdagen er selve høytidsdagen for demokratiet. Skulle du telle på knappene om hvorvidt det er verdt bryet å ta turen til valglokalet, kan du med fordel sende tankene til de mange som en gang kjempet frem stemmeretten. Og til de i andre deler av verden som fortsatt drømmer om den muligheten til å påvirke sin egen hverdag og fremtid.

Et demokratisk system er ikke alltid det mest effektive, men det er det beste vernet vi har for et stabilt samfunn. Det verner om enkeltmenneskets rettigheter og gir en felles ramme rundt det å finne løsninger for fellesskapet. Demokratiet er imidlertid aldri en hvilepute. Det er avhengig av deltakelse, meningsbryting, åpenhet og kritikk.

Derfor skal vi gå og stemme mandag.

Retten til å stemme, og retten til å bli representert i folkevalgte organer, er grunnsteiner i demokratiet. I år markerer vi at det er hundre år siden den aller første kvinnen ble valgt inn på fast plass på Stortinget. Det var Karen Platou som representerte Kristiania. Det tok lang tid fra hun kom inn på Stortinget til det ble mer enn noen få kvinner der.

Denne stortingsperioden har kvinneandelen vært på 41 prosent. Folkets stemmer i dag vil avgjøre hvor mange kvinner det blir de neste fire årene. I hele verden var det ved inngangen til 2020 fire parlamenter der halvparten eller flere av representantene er kvinner; Rwanda, Cuba, Bolivia og De forente arabiske emirater. Tenk om Norge skulle bli det femte!

I den andre enden av skalaen er tre parlamenter helt uten kvinner, og ikke alle land har folkevalgte forsamlinger – eller frie valg. Både før, og særlig under, pandemien har det stadig kommet rapporter om demokratier i tilbakegang. Selv om Norge på siste demokratiindeks scorer best i verden, vet vi godt at det blir skadelidende om vi ikke både hegner om det og utvikler det videre i takt med endringer i samfunnet.

At både kvinner og menn, ulike aldre og folk med ulik bakgrunn kan være representert der beslutningene fattes er avgjørende både for nærheten og tilliten til det politiske systemet. Det er også vesentlig for å få fram ulike saker, perspektiver og forståelser av samfunnet. Da bringes nye innsikter inn i debattene og nye saker inn på dagsorden.

Det er en drivkraft at det er rom for et mangfold av meninger og bakgrunner som kan møtes i debatt og i arbeidet med beslutninger og vedtak. Da må representasjonen være bred – og valgdeltakelsen stor.

Fra 1814-grunnloven som ga stemmerett til et lite utvalg privilegerte menn, har stemmeretten blitt utvidet skritt for skritt. Allmenn stemmerett for menn kom i 1898, allmenn stemmerett for kvinner i 1913. I 1919 ble bestemmelsen som fratok mange sosialhjelpsmottakere retten til å stemme, fjernet.

Når vi bruker stemmeretten hedrer vi samtidig alle som har gått foran oss og kjempet for hvert individs rett til deltakelse og påvirkning.

Valgdeltakelsen ved stortingsvalg i Norge har vært relativt stabil og ligger over snittet i Europa. Allikevel er den lavere enn i våre skandinaviske naboland og det er en synkende tendens for valgdeltakelsen ved lokalvalg. Det er bekymringsverdig, både for den totale deltakelsen og for legitimiteten til de folkevalgte organene. Det bekymrer meg at vi ser systematiske forskjeller i hvem som opplever tillit og nærhet til de politiske prosessene.

Tillit til de politiske systemene er avgjørende. Tilliten til Stortinget og regjeringen i Norge, også under så krevende tider som pandemihåndteringen det siste halvannet året, er både stabil og høy. Jeg tolker dette som en tillit til at systemene fungerer også under press, og også når det til tider kan være sterk debatt om løsningene. Det er naturlig og nødvendig at store spørsmål skaper debatt, når vedtakene som skal fattes både er svært inngripende og må gjøres raskt, slik som under pandemien. Det som ville vært problematisk ville vært en eventuell mangel på kritikk og debatt. Pandemikrisen har imidlertid igjen vist at vi har en politisk kultur i Norge, der debatter tas på største alvor, i respekt for hverandre og med det felles mål å finne de beste løsningene for landet.

Samtidig er tillit en ferskvare. Alle folkevalgte og de politiske institusjonene og partiene må arbeide hver dag for å gjøre seg fortjent til folkets og velgernes tillit. Det må vi håndtere med stort alvor. Der feiltrinn gjøres må det rettes opp, og vi må lære av det. Det er viktig med åpenhet, kritikk og kontroll – og det er viktig at en uavhengig presse og folket selv kan se politikerne i kortene. Slik kan vi ivareta den tilliten og legitimiteten vi som fellesskap er avhengige av.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken