Forvaltningen av ulv i Norge er konfliktfylt. Det opplever ikke minst vi som er oppnevnt av Klima- og Miljødepartementet til medlemmer av rovviltnemndene.

Folk som bor innenfor ulvesonen, (Østfold, Akershus, Oslo og deler av Hedmark) opplever ulven som et truende rovdyr for beitedyr, hunder og sitt nærmiljø. De peker på redusert livskvalitet. En del interesseorganisasjoner for rovdyr mener vi må godta langt flere ulv både innenfor og utenfor ulvesonen. De mener folk må tilpasse seg flere rovdyr i sine nærområder. Stortinget har gjennom rovviltforliket, forsøkt å finne en balanse mellom de ulike interessene. Rovviltnemdene er satt til å utøve kompromisspolitikken i praksis.

Tre revirer

Rovviltnemdene for region 4 (Østfold, Akershus og Oslo) og region 5 (Hedmark) har vedtatt at det skal tas ut fire revir innenfor ulvesonen og at det åpnes for uttak av 14 ulv utenfor ulvesonen. Uttaket er begrunnet i målsettingen om å komme ned mot Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv som er 4 til 6 ynglinger, hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Den faktiske bestanden er større enn bestandsmålet. I 2021 ble det registret 8 revir, hvorav 4 helnorske. Av de 4 revirene som er vedtatt tatt ut, er 3 grenserevir som har opphold både på svensk og norsk side. Svenske rovviltmyndigheter har gjort vedtak om uttak av de samme tre revirene.

Antall ulv i Norge har vært stabilt på ca. 100 de siste årene. Rovviltnemndenes vedtak om uttak i 2023 vil bidra til å begrense en ytterligere vekst i ulvestammen, men ligger godt innenfor rammen av antallet som ligger i Stortingets vedtatte bestandsmål. Likevel opplever vi sterke protester fra en del organisasjoner, bl.a. Ulv i hele Norge, Ulvens dag, NOAH og Rovviltets Røst. De påstår vedtakene er ulovlig, i strid med våre internasjonale forpliktelser og påstår også at nemndenes vedtak vil utrydde den norske ulvestammen. Videre hevdes det at «nemndene alt overveiende synes å bestå av inhabile mennesker som selv har næringsinteresser i konflikt med rovdyr.» Alt sammen er feil.

Feilaktige påstander

Rovviltnemndenes mandat er gitt av regjeringen. I mandatet heter det at rovviltnemndene skal utøve Stortingets og regjeringens føringer i rovviltpolitikken. Nemndene skal gjennomføre nasjonal politikk innenfor sin region, jf rovviltforskriften § 2 k. Det er legalt å være uenig i Stortingets rovviltforlik og de føringer for politikken på området det som er gitt av Stortinget også i ettertid. Da må imidlertid engasjementet brukes til å endre politikken. Nå preges innspillene mest av påstander om at rovviltnemndene ikke følger opp overordene politiske mål for rovviltpolitikken. Det er fullstendig feil.

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av truede dyre- og plantearter. Norge er tilsluttet konvensjonen. Naturmangfoldloven og rovviltforskriften er utformet slik at norsk rovviltforvaltning skal skje i samsvar med konvensjonens retningslinjer. Det hevdes fra en del organisasjoner at vår rovviltpolitikk, bl.a. det vedtatte bestandsmålet for ulv, er i strid med Bernkonvensjonen. Høyesterett har behandlet dette og slått fast at både lovverk og bestandsmålsettingen er innenfor konvensjonens rammer.

Større stamme

Så er det en pågående rettslig prøving av uttak av et ulverevir i Elverum i 2021. NOAH anket rovviltnemndenes og departementets vedtak om uttak av reviret inn for domstolene og fikk medhold i lagmannsretten om at vedtaket ikke var godt nok begrunnet. Stortingets mål og intensjoner er ikke tilstrekkelig underbygget gjennom vedtak som gir tydelig grunnlag for forvaltningen, sa lagmannsretten. Denne saken er nå til behandling i Høyesterett. NOAH og andre mener en må stoppe behandling av nye uttak av ulv inntil det foreligger en rettskraftig dom. Til det er det å anmerke at nemndene forholder seg til bestillingene fra Stortinget og regjeringen. Skulle Høyesterett være enig i lagrettens dom, er det en konklusjon som tilsier at lovgrunnlaget må konkretiseres gjennom klare vedtak og ikke en domstolbeslutning om å endre målene for rovdyrpolitikken.

Den skandinaviske ulvestammen er nå vesentlig større enn det som faglig sett er satt som høyt nok nivå for å opprettholde en levedyktig bestand. I Norge er det ca. 100 ulv. Sverige har langt flere, ca. 460. Det blir mer enn 500 når det tas hensyn til antallet ulv i grenserevir. Det er ingen fare for at årlige uttak på det nivået som vedtakene i Sverige og Norge nå har vedtatt, truer ulvebestandens overlevelse.

Stein Tronsmoen, leder rovviltnemnda region 5, Mari Gjestvang, medlem rovviltnemnda region 5 og Dagfinn Sundsbø, medlem rovviltnemnda region 4