Dagligvareversting fjerner alle plastposene – sender spark til konkurrentene

- I utslipp erstatter én pappeske tre plastposer, ifølge Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas, som sier det også er enklere å ha oversikt med esker sammenliknet med plastposer. Foto: Kolonial.no

- I utslipp erstatter én pappeske tre plastposer, ifølge Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas, som sier det også er enklere å ha oversikt med esker sammenliknet med plastposer. Foto: Kolonial.no

Norske forbrukere har et skyhøyt plastposeforbruk. Kolonial.no var blant de verste bidragsyterne.

DEL

(Nettavisen): – Dette initiativet fjerner 95 prosent av plastposene våre. Vi bruker fortsatt noen til frysevarer, men det er fryktelig lite sammenliknet med tidligere. Vi faser ut de resterende 5 prosentene i løpet av kort tid, og vil være helt plastposefrie i løpet av 2020, sier Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas.

Søndag fikk Kolonial.no-kundene en ny, og for mange etterlengtet, nyhet: De tidligere plastpose-innpakkede matvarene kom i stedet i langt mer klimavennlige pappesker. Endringen kom etter hardt press fra miljøbevisste kunder, skal vi tro dagligvareselskapet.

– Vi var en plastposeversting. Vi fikk mange tilbakemeldinger om høy bruk av plastposer fra kundene, og generelt har det jo vært økende misnøye med engangsplast. Mange av produktene våre var pakket i forskjellige soner, det var forskjellig innpakning på tørrvaner og nedkjølte varer, og det kunne gi utslag i få varer per pose. Vi kjente også på at vi brukte for mange plastposer, og da var det bedre å kunne gjøre noe med problemet med én gang, sier Munthe-Kaas.

Klikk på bildet for å forstørre. Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas er uenig i at dagligvarebransjen jobber hardt for å få ned forbruket av plastposer. - Det snakkes mye og gjøres lite.

Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas er uenig i at dagligvarebransjen jobber hardt for å få ned forbruket av plastposer. – Det snakkes mye og gjøres lite. Foto: Kolonial.no

Papirposer ikke mer klimavennlig

Etter mye prøving og feiling endte Kolonial.no på at pappesker med lite pappmateriale var den mest miljøvennlige og kostnadseffektive løsningen. Dagligvareselskapet testet resirkulerbare poser, handlenett med returløsning og høyere gjenbruk av posene de sendte ut til kundene.

– Det er ikke et lett regnestykke, for papir kan i mange tilfeller føre til høyere utslipp en plastposer også. I tillegg tåler ikke papirposer vekten like godt, så vi ville risikert skader på varene. Pappeskene vi har nå bruker lite pappmateriale, og med mindre materialbruk går utslippet ned. I utslipp erstatter én pappeske tre plastposer, sier Munthe-Kaas.

– Hva med kostnadene?

– De har egentlig ikke blitt høyere heller. Som medlem av Handelens Miljøfond (HMF) har vi som bransje en selvpålagt avgift per plastpose, og med denne avgiften ble faktisk plastposene dyrere enn pappeskene. Eskene er også av bedre kvalitet enn plastposene, og det er enklere å få oversikt og vanskeligere å glemme noe med den nye løsningen.

Klikk på bildet for å forstørre. Kolonial.no-eskene ble for første gang levert til samtliger kunder på søndag. Tidligere har eskene blitt testet på bedriftskunder.

Kolonial.no-eskene ble for første gang levert til samtliger kunder på søndag. Tidligere har eskene blitt testet på bedriftskunder. Foto: Kolonial.no

Grepet føyer seg inn i en rekke av plastkutt-nyheter i dagligvarebransjen det siste året. Både Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har i tur og orden annonsert at de skal kutte ut mange hundre tonn plast fra produktene sine.

– Det virker som at flere i bransjen har fokus på å kutte i plasten. Har du inntrykk av at disse initiativene er store og inngripende, eller er det de mer lavthengende fruktene som prioriteres?

– Jeg føler egentlig ikke at det er så stort fokus på det. Det snakkes mye og gjøres lite. Butikkene selger handlenett og sånt, men i det store og det hele er det fortsatt høyt forbruk av plastposer. HMF-avgiften som butikkene påla seg selv har bare blitt sendt videre til kundene. Det gir økt kostnad på bæreposene, men åpenbart ikke nok til å ha en effekt. Vi har fordelen av at vi selv bestemmer transportmiddelet, så vi kan gjøre disse tingene, sier Munthe-Kaas.

Norge med høyt plastposeforbruk

I 2015 innførte EU det såkalte 'plastposedirektivet', som forpliktet alle EU- og EØS-land å redusere plastposeforbruket til 40 poser per innbygger innen 2025. Det er opp til landene selv hvordan de vil redusere forbruket. Effekten av tiltakene har ført til en 10 prosent reduksjon i forbruk av plastposer i Norge. Tilsvarende tall i Irland er 90 prosent, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Innad i Skandinavia er det store variasjoner i plastposeforbruket: Nordmenn bruker langt større antall poser enn svensker og dansker. Tyskerne bruker langt færre igjen. Forbruket av plastbæreposer per innbygger i Norge var 180. Tilsvarende tall i Sverige var 102, 80 i Danmark og 24 i Tyskland.

SIFO peker på at nordmenn handler ofte og har stor tilgang på butikker, noe som kan gjøre at vi ikke trenger å planlegge handleturene våre så nøye som i andre land. Plastbæreposene er ofte det billigste alternativet i Norge, i motsetning til i Danmark, hvor plastposene og papirposene koster det samme. I Tyskland er det flere butikker som ikke tilbyr plastposer.

«Vi ser at det er stor teknologioptimisme blant norske forbrukere og at det er økende vilje til å redusere forbruket av hensyn til klima og miljø. Samtidig er det stor skepsis til plast, særlig rettet mot emballasje, der de store mengdene blir svært synlige i husholdningene. Dessverre gjenspeiler ikke holdningene seg i særlig stor grad i handlinger. Viljen til å gjøre endringer synes å være større enn evnen til å utføre endringene i praksis», skriver SIFO-forskerne.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken