I den anledning så har vi, på oppdrag for foreningen Fet for Fremtiden gått igjennom arbeidet som er utført for å kartlegge grunnforholdene. Dessverre kan vi bare konkludere at man nok en gang ikke tolker og sammenstiller alle innsamlede data med geologisk kunnskap til en helhetlig geologisk modell, og at man derfor heller ikke denne gang har kontroll på undergrunnen.

Manglende forståelse

Denne manglende forståelsen for geologien har prosjektet til felles med andre byggeprosjekter, og den manifesterer seg i form av gigantiske overskridelser eller skredhendelser. Relevante eksempler på det første er overskridelsene på Fornebubanen, Follobanen, ny stasjon i Moss, nytt sykehus i Drammen, Romeriksporten, Oslofjordtunnelen med flere. Enda mer alvorlige er det alvorlige skredet i Hommelvika og det fatale skredet i Heim i 2021. Disse skredene forlenger en dyster rekke av skred knyttet til anleggsvirksomhet som Kattmarkaskredet i 2009, Lyngseidet i 2010, Rungstaraset i 2012, Nord-Stadlandet i 2014, Skjeggestadskredet i 2015, Sørkjosenskredet i 2015, Granvinskredet i 2016, Sørumskredet i 2016.

Les også

Redd folkemøtet vil skape frykt: – Det er lett å forstå at folk flest er skeptiske

Moderne geologi

Både overskridelsene og skredene har sin rot i det samme problemet; mangel på kunnskap og kjennskap til moderne geologi, moderne geologiske og geofysiske verktøy sammen med et mangelfullt regulatorisk system som gjør at ansvar for kartlegging og rådgivning er overlatt til institusjoner uten den nødvendige moderne geologiske kunnskap og kompetanse. 

Dette underbygges av deler av konsulentbransjen som selv erkjenner manglende kunnskap slik det fremkommer i stiftelsen Norges Geotekniske Institutt sitt innspill til Gjerdrumkommisjonen, 13. august 2021 hvor de blant annet skriver «Faglig sett er det fortsatt noen store usikkerheter som vi ikke har svar på, og som har stor betydning for vurdering av kvikkleireskredfare. Blant annet gjelder dette temaer som naturlig utløsning av skred og mekanismer for skredutbredelse, og metodikk for vurdering av slike forhold». At dette er tema som foreleses på laveregradskurs i geologi, og har vært kjent i mere enn 100 år innenfor geologien, underbygger poenget om mangel på kunnskap om geologi.

Svikter

Den manglende geologiske forståelsen gjør også at man må stille spørsmålstegn om hvorvidt prøver som samles inn for å bestemme parametre som inngår i beregningene er representative for det området man skal vurdere. Dette er dessverre godt eksemplifisert i vurderingen av områdestabilitet på Ask som ligger til grunn for Gjerdrumkommisjonens konklusjoner. Der endret man bevisst beregningsparametre for å få «terrenget til å stemme med kartet» ved å manuelt overstyre verdiene basert på prøver. 

Det er imidlertid ikke bare den geologiske forståelsen som svikter i dagens vurdering av grunnforholdene. Beregningsmetodene, blant annet for sikkerhet mot skred, er utdaterte og utføres i to dimensjonale snitt uavhengig av de faktiske geologiske forhold. Skred er transport av sedimenter og er en tredimensjonal prosess som er avhengig av sedimentenes egenskaper. Fordelingen av sedimentenes egenskaper er styrt av hvordan de ble avsatt, som er prosesser som foregår over tid, den fjerde dimensjon. For å kunne gi noen som helst prediktiv verdi må derfor beregningene gjøres basert på kvantitative, logiske og prediktive 4D geologiske modeller. 

Krav til byggegrunn

Denne mangelen på geologisk kunnskap og kjennskap er da trolig også årsaken til at det i  Gjerdrumukommisjonens NOU «På Trygg Grunn» mener og hevder at det vil gå to til tre alvorlige kvikkleireskred per år fremover og at majoriteten av disse er menneskeskapte (over 90 prosent etter 2010). I et samfunn med strenge HMS krav er det vanskelig å forstå at man i mangel av kunnskap velger å opprettholde et regulatoriske system som basere seg på at man ikke vet, og dermed bare må akseptere en slik utvikling, selv om loven stiller krav til sikker byggegrunn. 

Hvor er så geologene? Universitet i Oslo skriver i sin høringsuttalelse til Gjerdrumutvalgets NOU «På Trygg Grunn» som følger: «Historisk er mye av den fundamentale kunnskapen som den rådende ingeniør-/geotekniske tilnærmingen til kvikkleireproblematikk bygger på, utviklet av geokjemikere/geologer ved vårt fakultet i nært samarbeid med Norges geotekniske Institutt (NGI) samt internasjonale kolleger hovedsakelig fra Canada og Sverige. Dette arbeidet ble i hovedsak utført fra 1940 tallet fram til ca. 1980. Etter den tid har kunnskapsutviklingen knyttet til kvikkleireproblematikk og identifikasjon hovedsakelig vært et geoteknisk anliggende.» 

Norsk sokkel

Med igangsetting av oljeproduksjon i 1971 oppsto det et skrikende behov for geofagfolk til å betjene den raskt voksende oljeindustrien i Norge. Arbeidet på norsk sokkel stilte imidlertid store krav til god og detaljert geologisk forståelse tuftet på omfattende kunnskap, men også kjennskap til metoder og verktøy som muliggjør detaljert og optimalisert beskrivelse av reservoarene, og dermed valg av produksjonsløsninger og samtidig sikker og bærekraftig utnyttelse.  Norske geologer sammen med geofysikere, geostatistikere, reservoaringeniører og programmerere, i samarbeide med fagfolk og akademia, utviklet verdens mest avanserte matematiske arbeidsprosesser og geomodelleringsverktøy i form av digitale og prediktive 4D geologiske modeller. 

Et eksempel på positive resultat av denne fornyede muligheten til å visualisere og logisk beregne  geologien vises i det faktum at man på norsk sokkel har kommet opp i en utvinningsgrad på 75 prosent, mot mindre enn 30 prosent på verdensbasis.

Inn på land

Geomodellen muliggjør også usikkerhetsberegning og vurderinger før man iverksetter prosjekter og er en viktig årsak til at man siden 1977 ikke har hatt alvorlige utslipp på norsk sokkel. Noe som blir en sterk kontrast til dagens tese om at man må akseptere to til tre menneskeskapte skred i året gitt manglende kunnskap.

Tiden er derfor overmoden for å ta den samlede kunnskap og regulatoriske system som har tjent oss godt på norsk sokkel i mer en 25 år inn på land. Og dermed ikke la prosjektet på Fetsund bli en del av den dystre statistikken.

Lars Edward Rygg Kjellesvik, geostatistiker og sivilingeniør og Erling Igor Heintz Siggerud, sedimentolog og dr. scient geologi