Terningkast 6: Tor Konstalij: Hurry up Crow

Artikkelen er over 10 år gammel

(Grand Slam Happytime) 9 spor, spilletid: 39:14

DEL

Ja da! Plata noen få av oss har ventet på.

Tor Konstalij er alene i klassen. Han har skapt et lydbilde som engasjerer og trollbinder, og dessuten sjarmerer ikke så lite. Bevisst primitivt og bygd over basisrytmer som speiler seg i både kroppen og sjelen. Underlig instrumentering. Samtidig er det velspilt og genialt arrangert. En føler seg forunderlig hjemme i denne musikken, og så kan en heller tåle at sammenligninger med Tom Waits og Nick Cave ikke er helt på jordet. Men ingen andre synger som Tor Konstalij. Han høres helt ubesværet og naturlig ut, avslappet og spennende samtidig. Forsiktig og sår, men også lavmælt sprudlende.

"Down Like A Dog" (2005) var en vekker, full av sanger som boret seg plass i bevisstheten og nektet å slippe taket. Den var så bra at det var vondt å se hvor lite oppmerksomhet den egentlig fikk.

Så gjør han det en gang til. Disse ni sangene er en logisk videreføring, litt røffere i kantene, litt kraftigere volum, kanskje litt lettere tilgjengelige og mer fengende. Høsten blir finere med denne plata. Skulle rettferdighet spille noen rolle i musikkens verden, ville innledende "Gonna Take My Baby Home" blitt en massiv hit. Men det blir den ikke. Bare vent og se.

Rune Westengen

Artikkeltags