Terningkast 3: Paloma Faith: Fall to grace

Artikkelen er over 8 år gammel

(Sony) 12+5 spor, spilletid: 1.04.50

DEL

Du husker kanskje låten «New York» og Paloma Faiths rå og mektige stemme. På andrealbumet går tankene noe til Amy Winehouse, noe til Duffy, og noe til Adele – men det er mer slitsomt å høre på.

Det handler selvsagt om smak og behag, men jeg tror ingen ville tatt skade av å få høre et større spekter av stemmen hennes tatt i bruk. Hun er fascinerende dyktig på belting i lyse leier, men blir ofte nasal (tenk Lene Nystrøm i Aqua), og et helt album med en stadig presset stemme gjør lytteren gåen i ørene. De gangene vi hører henne roligere, i et dypere leie, låter det så mye mer behagelig. Låtmaterialet er stort sett groovy, noen ganger kjedelig. Tekstene er dels interessante, men hun mister meg fordi jeg rett og slett blir sliten av å høre henne.

Delux-utgaven inneholder en plate med fem av låtene akustisk. De kler i stor grad dette uttrykket bedre: Når bakteppet er enklere blir stemmen en interessant kontrast.

Kaja S. Knatten

Hun mister meg fordi jeg rett og slett blir sliten av å høre henne

Artikkeltags

Hun mister meg fordi jeg rett og slett blir sliten av å høre henne