Terningkast 5: ARILD STAV

Artikkelen er over 19 år gammel

Snakk om moden debutant.

DEL
ARILD STAV:
«Dawn»
(Master Music)

Arild Stav har jo vært en kjent og kjær musiker i snart 20 år. Han har vært der med en saksofon i munnen i nær sagt alle musikalske sammenhenger - fra de populistiske Grand Prix-oppleggene til solistoppgaver med Oslo-filharmonien.

Spennet har vært imponerende, og er det også her. Stav spiller solistroller, trekker seg forsiktig tilbake og slipper fram andre instrumentalister - og presenterer et imponerende variert knippe velspilte og velarrangerte musikkstykker.

Her får du alt fra grei bossanova til vakre, lyriske visetolkninger, høystemt gospel, jazz og klassisk. Og Arild Stav er høyst til stede, med sopransax, med klarinett, med altsax, med fløyte.

Artig gjenhør med Georg Wadenius på tre av låtene. Og ett høydepunkt må det bare bli når Stav gir seg i kast med «Ave Maria» (Schubert) sammen med Bjørn Kjellemyr (bass), Pål Thowsen (trommer) og Helge Iberg (flygel), arrangert av Iberg.

Ellers er jeg svak for gospelframføringen med Miriam Mercedes som sangsolist (Martin Alfsens «I Will Follow You»). Mektig. At Stav er en ypperlig instrumentalist overrasker nok ingen, men han imponerer meg faktisk mer med den kløktige måten han helt bevisst unnlater å ta enhver hovedrolle her. Da står jazzlåter som hans egen «Bubblin'» også tydeligere og sterkere fram. Et rent sax-album ville nok blitt langt kjedeligere/tyngre.

Men Stavs solodebut er blitt både variert og svært tilgjengelig. Vakkert og variert fra start til finish. Det eneste jeg savner er et par skikkelig rå jazzekskursjoner med Stav på røff tenorsax.

Rune Westengen

Artikkeltags