– Fem års arbeide er nå fullendt

HER STO TELTET: Ekspedisjonsmedlemmene samlet på nøyaktig samme stedet som Helge Ingstad befant seg vinteren 1929-30. På dette bildet ville de ha stått midt i teltet for litt over 80 år siden. Fra venstre bak: Jan Maurits, Åge, Harald, Peter, Thomas og Roy. Fra venstre foran: Erling og Christian.

HER STO TELTET: Ekspedisjonsmedlemmene samlet på nøyaktig samme stedet som Helge Ingstad befant seg vinteren 1929-30. På dette bildet ville de ha stått midt i teltet for litt over 80 år siden. Fra venstre bak: Jan Maurits, Åge, Harald, Peter, Thomas og Roy. Fra venstre foran: Erling og Christian. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

De hadde et areal på størrelse med halve Sør-Norge å leite på, men etter fem års fant romerikingene i Canada-ekspedisjonen endelig Helge Ingstads legendariske vinterkvarter.

DEL

Vi begynte med et areal på størrelse med halve Sør-Norge og en bok vi ikke riktig helt visste om vi kunne stole på. Vi snakket med Ingstad-familien. Vi fikk innsyn og kopier av tidligere upubliserte bilder. Min bror Peter satte seg grundig inn i bokens geografiske antydninger. Jeg, Christian, satte meg grundig inn i kart og bilder. Det store spørsmålet var: hvor kunne det tenkes at Helge Ingstad hadde sitt vinterkvarter, den legendariske leiren i kapittelet «Alene på tundraen» i boken «Pelsjegerliv».

Les hele reisebrevet!

Dag 22 av ekspedisjonen gjennom tundraen i Canada kommer til å stå som en merkedag for de åtte romerikingene som i mange år har lett etter svaret på det store spørsmålet. Dag 22 ga svar. Dag 22 fant de vinterkvarteret, tundracampen til Helge Ingstad, som ingen andre har funnet før dem.

– Fem års arbeide er fullendt, skriver de.

Les alt om Canada-ekspedisjonen her!

– Håndfaste bevis

Romerikes Blad har i flere uker fulgt lokale romerikinger på ekspedisjon gjennom Canadas villmark via leserbrev, bilder og gps. Målet med turen var enkelt, men allikevel nesten umulig: å finne Helge Ingstads vinterkvarter.

De, og flere med dem, har prøvd det tidligere, men det var altså nå, på denne turen, det skulle skje.

De fleste vi støtte på og spurte sa enten «det er umulig å finne ut av» eller at «det ligger naturligvis ved Ingstad Creek». Vi visste at noen hadde søkt ved Ingstad Creek og ikke funnet noe. Vi fant denne bekkens plassering uforenlig med Helges egne beskrivelser i boka. Men hvor mye kunne vi stole på de beskrivelsene, hvor mye var en romantisert framstilling og hvor mye var facts?(...)Vi gikk ned i skogholtet. Åge og jeg oppdaget omtrent samtidig to spesielt markerte ting i terrenget vi kjente igjen fra Helges bilder. Åge oppdaget fordypningene i åssiden som ses klart og tydelig på Helges oversiktsbilde fra dalen. Jeg oppdaget disse helt spesielle «hattene» i åssiden. Vi ble yre. Dette smakte av noe.

– Dette er veldig morsomt og en stor begivenhet. Jeg ønsker å gratulere dem alle sammen, og er imponert over at de endelig har klart det, sier Eirik Sandberg Ingstad, barnebarnet til selveste Helge Ingstad, da han får se bildene og leserbrevene som viser at romerikingene har funnet bestefarens legendariske camp.

Han er ikke i tvil om at det er nettopp vinterkvarteret han ser.

– Tundraen er jo enorm, så det er utrolig at de faktisk har klart å finne håndfaste bevis, sier Sandberg Ingstad.

Nåla i høystakken

Det gikk kun en flaske vann før jeg sprang ut på fotosafari. «Hvor er Christian», spurte de andre. Min bror, Peter, sa tørt: «Han er der oppe». Han visste hva jeg var ute etter. Jeg var ute etter oversiktsbildet – beviset – jeg kaller «de seks steinene» Han hadde rett. Ingenting kunne stoppe med fra dette nå, jeg måtte finne det stedet Helge hadde tatt oversiktsbildet, samt det legendariske «tre ulver»-bildet som er gjengitt i «Pelsjegerliv».(...) Til slutt fant jeg posisjonen. Jeg ble gal av begeistring! Det var her! Her har villmarkshelten stått! (...) Intet i denne posisjonen kunne avkrefte at dette var rett sted. Jeg jublet. Dette var helt vilt. Dette var dalen!

Turfølget i Canada var, og er, over seg av begeistring over funnet.

Det har de også har all grunn til, skal man tro forfatter og eventyrer, Stein P. Aasheim, som selv var med på å finne Helge Ingstads hytte ved Elgsjøen.

– Jeg blir veldig entusiastisk og oppglødd når jeg hører det selv. Å stå på slike gamle, historiske gjengrodde stier, er som å kjenne historien på kroppen. Minnene etter Ingstad og betydningen han har hatt for senere generasjoner blir forsterket ved et funn som dette, og det er utrolig morsomt. Det må ha vært fryktelig vanskelig å finne campen, jeg vil tro det var som å finne nåla i høystakken omtrent, så jeg gleder meg til å høre hvordan de har gått fram, sier Aasheim.

Artikkeltags