Denne sommeren reiser flere lokale romerikinger ut på ekspedisjon i Canadas villmark, bnalt annet for å søke etter håndfaste bevis etter den kjente pelsjegeren Helge Ingstads vintercamp ute på tundraen. Campen skal være lokalisert ut fra bilder og kart, men konkrete bevis er så langt ikke funnet. Barnebarnet til Helge Ingstad, Erik Sandberg Ingstad, er spent på hva reisefølget greier å finne.
– Jeg kommer til å følge oppdateringene på rb.no gjennom disse ukene. Finner de håndfaste bevis på det som har vært Helges vintercamp faller siste brikke på plass. Det er flott at Helges bok "Pelsjegerliv" bidrar til å inspirer så mange. Bestefar fikk i 1930 skryt av Knut Hamsun som omtalte boka som særdeles velskrevet, sier Eirik Sandberg Ingstad. Han bor i dag i Helge Ingstads tidligere bolig i Oslo, og har selv gått i bestefarens fotspor sammen med blant andre Vegard Ullvang og Stein P. Aasheim.
– I 1998 fant vi hytta hans ved Elgsjøen i Canada der han overvintret sammen med fangstkamerat Jalmar Dale, forteller han.
– Hva husker du av møtene med bestefar Ingstad?
– Jeg er oppvokst med hans historier om eskimoer, indianere, ulv og bjørn. På et punkt i livet skjønte jeg at alt dette var sant, og ikke bare eventyr. Da var veien til bøkene hans kort, forteller Sandberg Ingstad.
– Hva snakket dere om når dere var sammen?
– Gjennomgangstema var dette intense møte med naturen, og hans opplevelser av den nådeløse kampen for å overleve. Helge fant ut at dette livet var mer meningsfullt enn livet i sivilisasjonen. Det førte til at han hele tiden søkte tilbake til denne nære og ekte kontakten med naturen, sier han.
– Hvem var Helge Ingstad som person?
– Grenseløst nysgjerrig, og hadde en vilje av stål til å gjennomføre drømmene sine. Han hadde en enorm respekt for andre mennesker, særlig urfolk i nær kontakt med naturen. Eventyrlysten hans var enorm, sier Erik Sandberg Ingstad.