Gå til sidens hovedinnhold

Bygdemiljøpakker for levende distrikter

Leserinnlegg

Det er fortsatt mange steder bypakker spiller en avgjørende rolle for å finansiere viktige samferdselstiltak, og ellers støtte opp under en mer bærekraftig byutvikling. Det er jo likevel ikke bare byene våre som opplever utfordringer, men også mange distriktsområder. Mens mange byer opplever økt befolkningspress, så kan utfordringen være det motsatte i en del distrikter. Samtidig er vi faktisk avhengige av alle regioner og sektorer om vi skal videreutvikle et godt og bærekraftig fylke for fremtiden. Vi har derfor lenge vært opptatt av at Viken også skal finne måter å støtte opp under bygder og landbruksområder, for å opprettholde og videreutvikle gode liv også der. Bygdemiljøpakker er et bidrag til det, og vi er glade for at arbeidet går fremover i fylkeskommunen. Så er det viktig å understreke at slike bygdemiljøpakker stort sett vil ha helt annen innretning enn bypakkene, og trolig oftest ikke ha finansiering gjennom bompenger. Bygdemiljøpakker må utvikles i nært samarbeid med aktuelle kommuner, og gjerne slik at både næringsliv, frivillighet og andre samarbeidspartnere trekkes inn.

I den regionale planstrategien som nylig ble vedtatt av fylkestinget understrekes det at økt livskvalitet er et sentralt mål i kommende planer. Opplevelsen av god livskvalitet er naturligvis avgjørende for at Vikens bygder og distrikter skal fortsette å være vitale kraftsentre for folk. Tilsvarende er bypakkene viktige for å sørge for forbedret livskvalitet, og hvor det er enklere å ta seg frem gjennom sykkel, gange og kollektivt. Likevel har bypakkene fokusert mest på samferdsel, mens bygdemiljøpakkene like gjerne ta i bruk virkemidler som kultursatsing eller hvordan skoler eller bibliotek kan støtte opp under næringsutvikling, gode møteplasser og trivsel.

Arbeidet med bygdemiljøpakker må sees i sammenheng med ambisjonen om å styrke landbruket i Viken, og bidra til større selvforsyningsgrad på norske ressurser. Foruten at dette er viktig for næringsutvikling, bosetning og stedsidentitet, har det også betydning av beredskapsgrunner i en verden stadig sterkere preget av klimaendringer. Klimatilpasning blir også stadig viktigere i utvikling av kommunene våre.

Erfaringene fra koronaperioden har gjort at flere har sett verdien av å arbeide mer desentralisert, og at mange møter kan skje digitalt. Da må vi styrke kapasiteten på de digitale kommunikasjonslinjene ut til områder hvor det i dag er for dårlig. Men det er heller ikke bare økt grad av hjemmekontor som bør være svaret, men også å legge til rette for at fylkeskommunen og andre større arbeidsgivere har desentraliserte kontorfellesskap i flere deler av fylket. Kanskje kan noe av dette være i tilknytning til kommunehus eller fylkesbibliotek eller annet passende, slik at det også finnes et arbeidsfellesskap de dagene man egentlig ikke trenger å reise til et hovedkvarter i en større by.

Utviklingen av bygdemiljøpakkene vil for øvrig skje parallelt med at vi vil arbeide med å utvikle de nye regionale planene for Viken, som blant annet vil legge rammene både for fylkeskommunen og kommuner og andre aktørers arbeid med næring, areal, transport, utdanning, kultur m.m. Det skal også innrettes slik at det støtter opp under målet om at Viken skal bli et robust og bærekraftig lavutslippssamfunn innen 2030.

Grunnleggende i arbeidet med bygdemiljøpakkene, som i de kommende regionale planene, er FNs bærekraftmål og erkjennelsen av at vi for å lykkes må jobbe på tvers av faginstanser og andre aktører, og også se ulike av de sentrale samfunnsmålene i sammenheng. Vi ser frem til å jobbe sammen med Viken-samfunnet om både bygdemiljøpakker og de kommende regionale planene nå i tiden fremover!

Øyvind Solum og Kristin Antun (MDG), Fylkestingsrepresentanter i Viken fylkeskommune for Miljøpartiet De Grønne

Kommentarer til denne saken