Gå til sidens hovedinnhold

Bruk kvikkleireområdene til matproduksjon – ikke boliger

Leserinnlegg

Katastrofen i Gjerdrum er forferdelig, og det er vanskelig for oss som ikke er direkte ramma å forstå omfanget. I ettertid er det viktig for oss alle å lære mest mulig av skredet, og ikke gjøre fortidas feil om igjen. Viken fylkeskommune begynner nå arbeidet med den nye areal- og transportplanen. Det er viktig at dette arbeidet tar opp i seg lærdom etter skredet. Ett av spørsmålene vi må stille oss, er om det er klokt å bygge boliger på områder som ligger på kvikkleire.

Store deler av Romerike ligger på nettopp kvikkleire. Kvikkleireras er et helt naturlig fenomen som har foregått på Romerike siden landet steg over havet etter istiden. Sett over tid så er ikke spørsmålet om det vil rase, men når.

Her på Romerike er det bygd ut mye boliger de siste åra. Akershus Bondelag har i mange utbyggingssaker sterkt frarådet bygging på dyrkbar mark.

Vårt standpunkt har flere årsaker. Det handler om å opprettholde det lille dyrkingsarealet vi har til å produsere mat til egen befolkning. Men også om at mye av disse arealene ofte består av ustabil grunn med fin matjord, og egner seg godt til matproduksjon.

Vi opplever ofte å bli lyttet til. Men sjelden å bli tatt til følge.

Vi blir også møtt med at Regional areal- og transportplan legger føringer for at boligutbyggingen skal utvikles rundt kollektive knutepunkt. Dette gjelder for eksempel steder som Ask, Frogner, Årnes, Sørumsand og Eidsvoll. Her går det kollektivtransport som tog eller buss. Ut fra et transport- og miljøsynspunkt kan det virke enkelt og logisk å bygge videre her. Men det er ikke så enkelt som at dagens trafikknutepunkt må bestå, eller alltid er det beste området å bygge ut boliger.

Disse knutepunktene og tettstedene har oppstått nettopp fordi de lå sentralt i gode dyrkingsområder. Fra å være små tettsteder med et meieri og en smed har de utviklet seg, og er nå store steder med mange innbyggere. Disse stedene ligger på noe av den beste dyrkingsjorda Norge har. Dette er arealer som er avsatt under havbunnen og ofte består av mye kvikkleire.

Spørsmålet alle utbyggere og myndigheter nå bør stille seg er: Skal vi virkelig fortsette å bygge boliger på denne jorda? Eller skal vi legge boliger – og for den saks skyld næringsområder – på hard mark og fjellgrunn? Og bruke kvikkleireområdene til det de er egnet for – å dyrke mat? Jeg er ikke i tvil om hva som bør være riktig svar.

Nå er det ganske godt belyst at vi står midt oppe i en klimakrise, og hva det vil føre med seg. Vi vet det blir varmere og tørrere i store regioner i verden. Her som vi bor vil det bli mildere og våtere. Vi risikerer at mer vann i jorda vasker fortere ut saltkrystallene som holder kvikkleira stabil.

Vi har også et ansvar overfor egen og verdens befolkning, som vi må ta på alvor. Med en fortsatt økende befolkningsvekst og større flyktningestrømmer er det på høy tid at vi tar vårt ansvar, og produserer så mye mat vi kan i eget land. I dag produserer vi kun 40 prosent av maten vi spiser innenlands. Det er etter min mening katastrofalt lite. Kun 1 prosent av Norges totale areal er egnet til å dyrke korn på. Da må vi bruke jorda til det, og ikke til å bygge hus og næringsbygg.

Terje G. Romsaas, styremedlem i Akershus Bondelag, Sørum

Kommentarer til denne saken