Gå til sidens hovedinnhold

«Bruk det negative til noe positivt!»

Kaia slet med angst og depresjoner

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hensikten med dette innlegget er på ingen måte å få noe sympati, men for å vise at det er mulig å få det  bra til tross for mange nedganger. For noen år tilbake hadde jeg en trist, vond og krevende periode i livet. Jeg var ikke lenger bare Kaia Gulli, jeg var Kaia Gulli med angst og depresjoner. Det kom som en stor overraskelse for mange, inkuldert meg selv. Jeg sluttet på skolen og dagene ble erstattet med psykologtimer.

Allikevel ville jeg ikke vært foruten denne perioden. Det har bidratt til at jeg har blitt et sterkere menneske som er modigere og langt mer empatisk og forståelsesfull. Det skal mer til for å knekke meg og jeg reiser meg alltid raskt opp igjen. Angstanfallene skjer mer skjeldent, men det ligger i underbevisstheten min og jeg kjemper daglig for at det ikke skal være synlig. Jeg jobber med å takle situasjoner som kan utløse et anfall. Det er krevende nok i seg selv.

Jeg tenker ofte tilbake på hvor syk jeg var, og det har blitt en slags motivasjon for å aldri falle tilbake dit. Jeg hatet den personen jeg var og jeg blir uvel av å tenke tilbake på hvordan hverdagen min så ut. Jeg var ikke utenfor døra på måndesvis, jeg traff ikke andre mennesker, jeg spiste ikke og jeg hadde en konstant redsel for å bli forlatt. Det er vanvittig skremmende, men en motivajonsfaktor for og leve så «normalt» som mulig. Det er ting jeg fortsatt har problemer med å gjennomføre i hverdagen, men alt til sin tid. I mitt tilfelle handler det om å bruke det negative til noe positivt. Til tross for at det kan være vanskelig og by på mange utfordringer.

«Du lever fremover, du forstår baklengs.» (Andre Brink, 1984)

Jeg håper og tror at jeg kan bruke mine livserfaringer i mitt kommende yrke som sosionom. Ofte trenger man bare å høre at noen forstår - og virkelig mener det. Nettopp fordi man har vært igjennom det samme selv. Jeg sier til meg selv hver dag at jeg ikke skal la angsten ta knekken på meg. Jeg skal kunne leve med angsten, angsten skal ikke leve med meg. Den skal heller ikke styre mitt liv og mine følelser. Det er lettere sagt enn gjort, og jeg sier ikke at det er ideelt for alle å tenke slik. Men jeg tror at i mange tilfeller vil det kunne være avgjørende for å få et godt og verdig liv.

«Jeg beundrer ikke mennesker som har stått stødig hele sitt liv. Jeg beundrer de som har falt, og reist seg opp igjen.»

Les bloggen her!

Kommentarer til denne saken