Også her på Romerike. Men jeg har merket meg et interessant trekk ved målingene: Regjeringspartiene scorer noe bedre når velgerne blir spurt om hva de ville ha stemt ved kommunevalg enn når de spørres om stortingsvalg. Det kan tolkes som at det først og fremst er misnøyen med den nasjonale styringen som er stor. Mens flere virker å være mer fornøyd med styringen lokalt.

Det kan føre til at opptil flere fylkes- og lokallag i vårt distrikt kan komme til å vurdere i hvilken grad det er ønskelig at Vedum, Støre og andre rikspolitikere kommer på besøk i valgkampen. For vil de være mer til opinionsmessig byrde enn til gavn? Strategisk er det nok en fordel for begge partiene at de forsøker å gjøre valgkampen så lokal som mulig. Og at fokuset er mest mulig på lokale saker og lokale ordførerkandidater, og minst mulig på nasjonale saker og regjeringen. Jo færre velgere som legger nasjonale momenter til grunn for sin stemmegivning i dagens situasjon, desto bedre vil det være for Ap og Sp.

Forholdet er stikk motsatt for partiene som nå scorer best når det spørres om stortingsvalg. Som f. eks Høyre. En lokalpolitiker som jeg nylig snakket med på butikken, var nærmest gledesstrålende over at Erna Solberg snart kom på besøk til dem her i Ullensaker.

Dette leder oss inn i en større debatt: Hvor stor plass bør rikspolitikere ta ved lokalvalg? Det er drivkrefter som trekker i retning av at også lokalvalg blir nasjonale: Riksmedier, sentrale partiapparat og viktige nasjonale saker. Men det er også krefter som drar i motsatt retning: Lokale medier, lokallag og lokale saker. I denne summen av faktorer gjør vi velgere våre valg, ofte på basis av begge deler.

Ideelt kan man se for seg at valgkampen kun er lokal. Fordi det jo er kommune- og fylkestingstingsvalg vi skal ha til høsten, ikke stortingsvalg. Samtidig viser erfaringer fra tidligere at man ofte i noen grad er avhengig av nasjonal drahjelp for å lykkes med å få oppmerksomhet rundt at det faktisk er valg.

I 2003 avholdt Nittedal kommune lokalvalg 16. juni – om lag tre måneder før alle andre kommuner. Begrunnelsen for dette forsøket var ønsket om å få mer oppmerksomhet om de lokale sakene og kandidatene. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) evaluerte forsøket og konkluderte med at kommunen i noen grad greide å oppnå dette målet. Lokalpolitikere dominerte valgkampen i Nittedal, de lokale sakene kom godt fram og debattene foregikk på lokale arenaer. Likevel ble valgdeltakelsen rekordlav. Kun 46 prosent av velgerne møtte opp, noe som var en tilbakegang på hele 16 prosentpoeng fra valget i 1999. Mange hadde ikke engang fått med seg at det skulle være valg.

Forsøket fra Nittedal sier noe om dilemmaet mellom ønsket om å gjøre valget lokal og nødvendigheten av nasjonal drahjelp. Derfor vil nok også årets valgkamp bli et samspill mellom de to nivåene. Men den sterke velgermisnøyen med regjeringen kan påvirke hvordan særlig Ap og Sp legger opp dette samspillet.

Svein Tore Marthinsen, valganalytiker, Jessheim