Kommentarfeltet hvilte ikke da RB denne uka brakte nyheten om at bompenger kan bli løsningen for å løse trafikkaoset i og rundt Lillestrøm i rushtiden. «Nok er nok! Tror de vi kjører bil for moro skyld?»

Bilistene synes de bidrar tilstrekkelig. Mer enn nok. Avgifter i fleng! Melkeku! Smertegrensen er nådd! Høye drivstoffpriser kompenseres heller ikke av Staten. Folks utgifter til bompenger i Oslo-området er firedoblet de siste årene. 1. september spretter prisene opp igjen, en økning på mellom 20 og 100 prosent, avhengig av hva slags bil du har og tidspunktet du kjører.

Dessverre reduseres ikke trafikken vesentlig av prisøkningene. Buss og tog er slett ikke billig det heller.

Spleiselag og brukerbetaling er rimelig for å få gjennomført viktige samferdselstiltak, ikke minst innen kollektivtrafikken. Men det det går en grense for bompenger. Avgifter rammer usosialt. De største taperne er folk med dårlig råd, men som bor slik til at de er helt avhengige av bil. Det finnes gode argumenter for at større deler av samferdselssatsingene tas over den progressive skatteseddelen, der de velformuende bidrar mest.

For å få bukt med gjennomgangstrafikken og de endeløse køene som dannes ved flaskehalsene rundt byen, foreslår konsulentselskapet Sweco på oppdrag fra kommunen – og i tråd med byutviklingsplanen – en rekke tiltak for å begrense privatbilismen og for å skape flyt: Bompenger, såkalte turborundkjøringer og fire felt i veisystemene rundt byen. Et felt skal forbeholdes busser og drosjer, slik at kollektivtrafikk blir mer attraktivt. I dag står leddbussene og stanger i den samme køen som matpakkekjørerne.

Gjennomgangstrafikken har i flere tiår vært et er et problem for Lillestrøm by. Det har ikke manglet på forslag om å stenge gater for å skape et hyggeligere, tryggere, sunnere og mer bilfritt sentrum. Men alt blir møtt av ramaskrik. Fra bilistene naturligvis, men også beboere: Stengte gater og lettelser for noen, betyr styrt trafikk og økt belastning for andre. Det har beboere i Alexander Kiellands gate måttet leve med i lang tid nå etter stengingen for å oppgradere Storgata. Høstens gjenåpning er det derfor mange som ser fram til.

Lillestrøm og Romerike vokser. Blokkene popper opp. Folketallet stiger kraftig i et av Norges største pressområder. I løpet av året kan 330.000 mennesker kalle seg romerikinger.

Fortetting nær kollektivknutepunkter. Veksten skal tas kollektiv og med sykkel og gange, er mantraet. Men er det blitt færre biler? Er all veksten tatt med buss og tog, pedalkraft og til fots? Nei.

To år med koronapandemi gjorde ikke situasjonen bedre. Kollektivandelen gikk ned, bilbruken opp. Det normaliseres ikke over natta.

En trivelig, menneskevennlig by må gi plass til de samme menneskene. Luftforurensingen må ned. Framtidas bykjerner er bilfrie. På veien dit, må upopulære tiltak iverksettes gradvis. Men bilistene kan ikke bare utsettes for pisk – bompenger og kostbar parkering.

Bompenger på Nedre Romerike er forresten blitt lansert før. For ti år siden foreslo ordførerne i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog bomring i Lillestrøm og Lørenskog for å finansiere ny Ahus-bane. Det ble sablet ned allerede før ideen fikk modne seg. Også bilistene fortjener ei gulrot i ny og ne.

En ny tverrforbindelse fra Rælingstunnelen til Kjeller under bakken er Lillestrøms ønskedrøm. Presset mot veimyndighetene for å ruste opp kapasiteten på hovedveisystemet rundt byen, må øke. Eventuelle bompenger må i så fall knyttes opp mot denne tunnelen.

Rushtidstrafikken i og rundt Lillestrøm er ikke verre enn andre sammenlignbare byer, skriver konsulentselskapet i sin rapport. Men det er en mager trøst for de mange tusen frustrerte som pådrar seg hjerteinfarkt på grunn av tette trafikkårer.