I fredagens RB tas det på lederplass til orde for at el-bilen må «ta sin del». I utgangspunktet et uskyldig utsagn, ja sågar kan økningen se ut som noe som er både rett og rettferdig. Ut fra tanken om at det nå er «billigere å kjøre bil enn buss», noe det selvsagt ikke er i et totalbilde - alle vet at bilhold i Norge, uansett drivstoff, koster mye - kan det jo lett se rettferdig ut at bilistene tar «sin del».

Man må nok heller forsøke å borre litt mer i hvorfor folk bruker bilen i stedet for kollektivtransport. Først og fremst – hva i himmelens navn driver Ruter med? Hvor har de vært i de over to årene pandemien har vart, hva har de brukt all denne tiden til? Forståelsen av hva hjemmekontor betyr for svært mange, later til å være helt fraværende. Jobber jeg to til tre dager i uken hjemme og det samme på jobb i Oslo, er dagstaksten utrolige 178 kroner tur retur Oslo fra Gjerdrum.

Kollektivt dyrt

Månedskort koster 2074 kroner, det blir dyrt når man kun bruker det noen dager i uken. Hva er det som gjør at Ruter ikke klarer å levere en bedre løsning? Hvor vanskelig kan det være å lage et elektronisk klippekort med for eksempel 30 dagers forhåndsbetaling, der man aktiverer én dag av gangen – og som man må bruke innenfor ett kvartal eller kanskje også innen et halvår? Jeg vet Ruter har forsøk med en ny modell, men den så langt fra tilfredsstillende ut og vil ikke løse noe – og kommer uansett altfor sent, og resultatet har blitt at folk har valgt bilen. Folk har valgt bort buss og tog fordi kollektivløsningen er for dyr og for dårlig. Selv kjenner jeg på glede over å slippe forsinkede og overfylte busser med ståplass (!) fra Teisen til Skedsmokorset i rushtiden, til full pris selv om jeg får et mye dårligere produkt enn avtalt.

Så til finansieringen: Økningen i bomringen kommer nå først og fremst fordi Fornebubanen, som i kjent Oslo byråd-stil, har blitt et milliardsluk med enorme overskridelser. Fornebubanen skulle koste 4,5 milliarder - nå kan prisen bli over 28 milliarder – og det til en bane som svært få i praksis har et reelt behov for, mange i området er godt fornøyd med tilbudet som det er! Samtidig vil også overskridelsene passere helt uten konsekvenser for politikerne i Oslo- det er tydelig at det finnes mer enn nok av andres penger å ta av.

Ensidig lag

Staten ved regjeringen, vil ikke være med på å finansiere overskridelsene, og dermed velter fylkespolitikerne og byrådet like godt kostnadene over på bilistene. Med andre ord, det spleiselaget det var ment å bli- er blitt til et mer ensidig lag, der det i stadig større grad er bilisten som skal dekke inn underskuddene som er laget av politikere uten evner og kunnskap nok til å styre et så stort prosjekt. Rettferdig? Jeg synes ikke det! Tenk ellers tanken på hva vi kunne fått av god kollektivtrafikk for 28 milliarder i Akershus? (for å sette summene i perspektiv: Prisøkningen alene ville vært nok til å kjøpe over 55.000 eksemplarer av elbilen Tesla, model 3) Men nei, Oslos prestisje er som vanlig viktigere enn distriktene rundt. Et lite lyspunkt er det jo at vi nå skal så vidt begynne å lukte på bane til Ahus, så får vi håpe at det prosjektet ikke også kjøres økonomisk i grøfta.

Melkeku

RB skriver også at «det går en grense for hvor mye bompenger som kan kreves inn» De ordene har vi både hørt og lest i så mange år at det bare er flau lesning. Det ER jo allerede mer enn nok, og det har vært nok i mange år! Sannheten er at bilistene alltid vil være både statens, fylkets og Oslo bys finansieringsmodell og melkeku i overskuelig fremtid – særlig dersom politikere uten nevneverdig økonomisk innsikt skal få fortsette å styre slik de nå har gjort i 7 lange år, det er jo tilsynelatende ikke mulig for Oslo å lande ett eneste prosjekt uten overskridelser av en slik art at en bare kan mistenke at man underkommuniserer kostnadene på det mest ekstreme, kun for å få prosjektene vedtatt og deretter kjøre prosjektene til et punkt dere det er like dyrt å snu som å gjennomføre. Alle andre viktige samfunnsfunksjoner betales over skatteseddelen, men kollektivtrafikken? Jo, den skal betales av én enkeltgruppe mennesker i samfunnet. De som trenger bilen i hverdagen, de som ikke får dagen til å gå opp uten.

Usosialt

Man har lykkes så godt med elbilpolitikken at «inntektene» (ja, bilen er altså det – en inntektskilde for politikerne våre) blir mindre. Man ønsker altså at flere bruker elbil, men savner inntektene. Man ønsker å bli kvitt bilene, samtidig vil man ha inntektene fra bilene. Jeg kaller det å forlede folk flest. Samtidig vil jeg ta med at nå begynner det sakte, men sikkert å bli et marked for brukte elbiler for de med noe lavere inntekter. Da setter man utrolig nok på en avgift på omregistrering av brukte elbiler fra 1 mai i år. For meg en ganske usosial tankegang.

Om litt under halvannet år er det valg, da har vi sjansen til å få byttet ut politikerne som kun tenker på hvor høye bompenger og andre usosiale avgifter de kan flå oss vanlige folk med. En viss andel bompenger må vi sikkert avfinne oss med, men det må da være måte på. Denne gangen har de så sannelig gått for langt.

Espen Venli, Nestleder Gjerdrum Frp