Vil bosette 50.000 i LSK-triangelet

ALTERNATIV 1: Her er dagens kommuneplaner lagt til grunn og videreført for å vise hvordan utbyggingsmønsteret vil se ut fram mot 2030 med dagens arealpolitikk. ? I tillegg til tettere arealbruk i Oslo og på de største stedene i Akershus, ser vi at nye utbyggingsområder vil bli tatt i bruk i ytterområdene. En såpass spredt utbygging vil kreve at transportressursene spres tilsvarende, i tillegg til omfattende framkommelighetstiltak for buss, påpeker Ellen Grepperud.
 Alle ill.: Plansamarbeidet

ALTERNATIV 1: Her er dagens kommuneplaner lagt til grunn og videreført for å vise hvordan utbyggingsmønsteret vil se ut fram mot 2030 med dagens arealpolitikk. ? I tillegg til tettere arealbruk i Oslo og på de største stedene i Akershus, ser vi at nye utbyggingsområder vil bli tatt i bruk i ytterområdene. En såpass spredt utbygging vil kreve at transportressursene spres tilsvarende, i tillegg til omfattende framkommelighetstiltak for buss, påpeker Ellen Grepperud. Alle ill.: Plansamarbeidet

Artikkelen er over 4 år gammel

50.000 nye innbyggere i det såkalte LSK-triangelet mellom Lillestrøm, Strømmen og Kjeller. Det er en av mulighetene som utredes for å ta unna veksten på Romerike fram mot 2030.

DEL

Få med deg alt – prøv RB+ i 5 uker for 5 kroner!

Romerikes Blad viser i dag tre modeller for hvordan Akershus og Oslo kan ta imot en befolkningsvekst på opp mot 350.000 mennesker de neste 20 åra, samt en årlig vekst på opp mot 9.000 arbeidsplasser.

Modellene er laget av Plansamarbeidet – en organisasjon etablert av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i fellesskap for å utforme en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus etter et pålegg fra Miljøverndepartementet.

Byer eller knutepunkter

Dette er de tre alternative utbyggingsmønstrene og foreløpige transportsystemene planleggerne har lansert.

En forlengelse av T-banen til Ahus ligger per i dag inne i alle alternativene.

Modellene er ment som utgangspunkt for en diskusjon der kommunenes egne innspill vil stå helt sentralt, og som skal munne ut i et endelig planforslag våren 2013 (se utfyllende kommentarer i teksten til hver enkelt modell):

  • Alternativ 1 – videreføre dagens kommuneplaner: Innebærer tettere arealbruk i Oslo og de største stedene i Akershus, samtidig som nye utbyggingsområder tas i bruk, særlig i ytterområdene. Krever at transportressursene må spres, samt framkommelighetstiltak for buss og økt bussmating til byene.
  • Alternativ 2 – konsentrert utvikling av byer: På Romerike er Lillestrøm og Jessheim/Gardermobyen pekt ut, i tillegg til at det skal fortettes i «bybåndet», deriblant Lørenskog. I denne modellen vurderes også konsekvensene av en kraftig forsterket vekst på 50.000 innbyggere i «LSK-triangelet» (Lillestrøm, Strømmen, Kjeller), ikke minst ut fra et betydelig framtidig byutviklingspotensial på Kjeller flyplass. Jernbane og T-bane vil være ryggraden i transportsystemet, Ahus-banen kan tenkes forlenget til Lillestrøm og det etableres et sterkt kollektivsystem mellom og inn mot byene.
  • Alternativ 3 – fortetting i mange knutepunkter: Veksten av arbeidsplasser og befolkning løses gjennom konsentrasjon i nærmere 40 ulike knutepunkter. I dette alternativet vurderes også konsekvensene av å etablere fire nye byer i Akershus, deriblant på Rånåsfoss i Sørum (vil bygge opp under trafikkgrunnlaget og bidra til økt frekvens på Kongsvingerbanen) og på Minnesund/Langset i Eidsvoll (ligger langs hovedbanen, men vil kreve en ny stasjon og utvidelse av lokaltogområdet).

Avhengig av kommunene

Ellen Grepperud har permisjon fra jobben som plansjef i Ås kommune for å lede plansekretariatet, og er midt i en turné til alle kommunene i Akershus for å informere om arbeidet. Onsdag denne uka besøkte hun formannskapet i Lørenskog.

– Kommunenes egen råderett er et åpenbart dilemma i arbeidet med denne planen. Lar det seg i det hele tatt gjøre å ivareta lokaldemokratiet i en slik regional plan?

– Vi har i utgangspunktet ikke til hensikt å tvinge dette på noen. Vi prøver i veldig stor grad å ha dialog med de aktørene vi forventer skal følge opp denne planen, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Og vi er helt avhengige av å få med oss kommunene på dette, fordi det er de som sitter med arealmyndigheten, svarer Grepperud.

Etter at den pågående utredningsfasen er ferdig til sommeren, legger Plansamarbeidet opp til drøftinger med den enkelte kommunen til høsten.

– Deres innspill blir viktige når vi skal konkludere og lage et høringsutkast i løpet av våren 2014. Samtidig blir jo dette en test på om kommunene klarer å samordne seg og på om det kan bli en god samordning mellom areal- og transportmyndighetene. Det ligger uansett til grunn at man må tenke på tvers av kommune- og fylkesgrenser i denne typen saker, sier Ellen Grepperud.

Er innstilt på å ta sin del veksten

Både Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) og Lørenskogs Åge Tovan (Ap) er i stor grad med på scenariene som presenteres gjennom Plansamarbeidet.#<t-3z8f"Frutiger-Roman">

– Uansett hva som blir valgt, vil Lillestrøm og LSK-triangelet få en viktig plass i å håndtere veksten på Romerike, sier Flæten.

Setter av arealer til bane

– En vekst på 50.000 innebærer en dobling av innbyggertallet i kommunen.

–Det er ganske voldsomt?

– Ja, og det blir utvilsomt krevende. For å kunne ta imot en så stor vekst, er vi helt avhengige av gode, infrastrukturelle løsninger både for kollektivtilbudet og i utbyggingen av skoler og barnehager. Vi er allerede i gang med å løfte dette inn i våre egne planer, for eksempel ved å sette av arealer til en kollektivakse med tanke på en framtidig forlengelse av Ahus-banen til Lillestrøm og Kjeller, sier ordføreren.

Han understreker at Skedsmo kommune uansett ikke kan ta det løftet dette innebærer alene.

– Vi er helt avhengig av medvirkning fra både staten og fylkeskommunen og investeringer utenfra, konstaterer Flæten.

– I tråd med våre tanker

– Dette er veldig i tråd med hvordan vi tenker og har tenkt siden 90-tallet i Lørenskog; nemlig å konsentrere utbyggingen langs kollektivknutepunktene, påpekte ordfører Åge Tovan etter orienteringen om Plansamarbeidet i formannskapet onsdag.

– Vi har fulgt denne tankegangen helt slavisk, og nettopp derfor utvikler vi Skårer-området til et nytt sentrum, i tillegg til Fjellhamar og området rundt Lørenskog stasjon, sier Tovan.

Han viser til at Lørenskog kun bruker 12,5 av kommunens totalt 70 kvadratkilometer i utbyggingsøyemed. Kommunen har et mål om 3.000 flere boliger innen 2025 og 8.000 flere innen 2040.

– Vi skal urbanisere og fortette i høyden, men med grønne korridorer og parkmessige områder mellom blokkene for å sikre gode bomiljøer. Nærhet og tilgang til marka og friområdene er avgjørende, sier Åge Tovan.

Artikkeltags