Romerikes vakreste

KOSELIG: En uventet idyll møter den som tar seg tid til å svinge av fra riksvei 4 midt i Nittedal, og enda finere kan det bli.

KOSELIG: En uventet idyll møter den som tar seg tid til å svinge av fra riksvei 4 midt i Nittedal, og enda finere kan det bli.

Artikkelen er over 7 år gammel

Nittedal har fortsatt Romerikes vakreste tettsted, mener byggeskikkekspert Morten Krogstad.

DEL

Svinger du av fra riksvei 4 like etter at du har passert Nittedal rådhus, havner du i et overraskende trivelig sentrum.

Dette nye, lille sentrum for Rotnes og hele Nittedal, oppsto ved årtusenskiftet og førte tettstedet til topps i 2001.

10 år senere befester det sin stilling og kåres igjen til Romerikes vakreste tettsted.

Hva mener du? Si din mening nederst i saken!

Ørfiskebekken

Mosenteret med butikker og leiligheter er bygd på begge sider av Ørfiskebekken. At man lot være å legge bekken i rør og heller ga den selveste hedersplassen, er en lykke for stedet. Bekken er pulsåren i nyanlegget.

Tradisjonelle og svakt krummede trebruer ligger tungt over vannveien og binder uteplassen sammen. Nå er bruene blitt mørkbeiset, og det kler dem godt.

Endene som duver i vannskorpa, er en snakkis, får vi høre. Folk blir bekymret om de skulle være borte en dag eller to, og det kan vi godt forstå.

Hyggelig

Morten W. Krogstads øyne sikter seg inn alle veier. Som så mange andre dras han mot bekken, setter seg i steintrappa, blir sittende og titte på vannet og kaster ut noen brødbiter.

– De hyggelige, gamle elementene er her, konstaterer han og peker på torget med grønnsfære i ytterkanten, beplantningen har festet seg i elvebakken.

Krogstad er ualminnelig mild og tilfreds nå.

Men vi er ikke her for å slappe av og hygge oss. Det er bare å komme seg på beina og gjøre jobben sin.

Torget

– Her har vi det definitive sentrum, sier Krogstad på torgplassen. Her står den flotte Prøysenstatuen utformet av bildehogger Sivert Donali.

–Det er fornuftig av dem å ta én ting om gangen, og de har laget et veldig bra sted i torvdelen. De kunne ha bygd bygninger her også, men da hadde vi manglet et logisk samlingssted, sier Krogstad.

Han ser for seg utendørskonserter og andre kulturopplevelser der folk sitter på elvekanten, på benker og stoler – og kanskje med noen ståplasser i tillegg.

Ikke uten kritikk

Fargeholdningen får ikke udelt skryt. Der hvor man har brukket av med en «trist, grå flate» i første etasje, blir ikke bygningen stående skikkelig i bakken.

– Her har man også søplet til med reklame som ikke passer i åpningene i vindusflatene, sier Krogstad.

Han påpeker også at man ennå ikke har stengt støyen fullstendig ute. Selv om bygningene fungerer som skjerm mot riksvei 4, er det fortsatt noen åpninger i hver ende. Han foreslår voller med vegetasjon.

Spennende planer

Mer skal skje her på Mo, får vi rede på. På andre siden av riksvei 4 blir det nytt Maxbo. Her inne ved senteret foreligger det planer om å fjerne bensinstasjonen og det gamle vertshuset. I stedet kan det bli 24 nye butikker med parkering på toppen.

–Vi kunne tenke oss gågate her og spisesteder ut mot elva, forteller senterleder Lene Eriksen.

– Da får vi krysse fingrene, sier Morten Krogstad. Vi forestiller oss et enda finere sentrum.

Kundegrunnlaget er i hvert fall i ferd med å vokse ytterligere, for på rådhuset får vi rede på at det skal oppføres hundrevis av nye boliger ved fortetting og nybygging oppe i åsen.

Styrker sentrum

Krogstad er positiv til planene vi får høre om.

–At man styrker et sentrum på denne måten, er det bare godt å si om, mener han og nevner vannhullseffekten.

– Attraktive omgivelser bidrar til at man blir der man er. Det gjelder også å få minimalisert biltrafikken. Den representerer farer og støy og bør finne sin plass i utkanten, gjerne lures inn i underetasjen eller toppetasjen slik de planlegger her, sier han.

– Det er interessant at det skjer en heving av kvalitet her. De kan nå satse en del mer på belegg og design, og øke kvaliteten på det.

Litt lenger nord

Ved tidligere besøk har vi parkert ved krysset et steinkast nord for Mosenteret. Her ligger velkjente Glømmi Sport og Rotnes Bruk.

Glømmi-bygningen er oppgradert siden sist.

– Visuelt sett kunne søylene vært flere og kraftigere. Baldakinen kunne gjerne vært delt opp, men den har sikkert en veldig god praktisk funksjon, sier Krogstad om overbygget som beskytter sykler og andre produkter som eksponeres for alskens vær og vind utendørs.

– De har gjort et bra arbeid. Jeg ser at de har anstrengt seg for å få til noe som er fast og ordentlig. De har også delvis klart å ordne opp ute. Likevel får vi en todeling av huset. Det har en kulturhistorisk karakter som man sliter med å holde i hevd.

Rotnes Bruk

Det ærverdige gårdsanlegget til Rotnes Bruk ligger i åssiden et stykke ovenfor veien. Her er hovedbygningen oppført av Christian Anker i 1753. Gården har blant annet vært eid av statsminister Peder Anker og Grev Wedel Jarlsberg. Det vakre anlegget er et betydelig kulturhistorisk ankerfeste for stedet.

Mellom riksveien og elva ligger gårdens gamle mølle. Her kan lokalt næringsliv leie seg lokaler i et interessant miljø. Det er prisverdig at disse flotte kulturminnene blir tatt vare på gjennom bruk

Men de nye svingvinduene unngår ikke Krogstads kritiske blikk. For det første påpeker han at disse topphengslede vinduene risikerer problemer med åpning og lukning. I tillegg ville en todeling av disse vinduene gitt et bedre fasadeuttrykk.

Haugestad gård

På østsiden av elva, litt tilbaketrukket fra riksvei 4, ligger Haugestad gård. I 2001 møtte vi Bjørn Erik Kopperud her. Han hadde fått kjøpt tilbake det store huset som ble solgt ut av familien omkring 1960. Etter mange år i kommunens eie, sto det og forfalt på 90-tallet.

Kopperud gikk løs på et omfattende restaureringsarbeid. Da han startet, rant det vann fra tredje til første etasje.

I dag er dette blitt et trivelig hjem og et vakkert kulturhistorisk innslag i bygda. Kopperud kan fortelle at bygningen ble oppført av Grev Wedel Jarlsberg på slutten av 1800-tallet. Siden har det huset både lensmannskontor, bank, radio, Røde Kors og kommunal virksomhet. Det er altså mange nittedøler som har et forhold til Haugestad.

Riksvei 4

Riksvei 4 er og blir en ødeleggende barriere i Nittedal.

– Den skaper en ulykksalig todeling av dette stedet som virkelig kunne blitt en attraksjon, sier Krogstad.

Vi går gjennom en søplete gangvei under riksvei 4, og kommer over til andre siden. Der er det ikke spesielt trivelig nede ved veien. Men du skal ikke gå så mange skrittene opp i lia, før det blir bedre.

Vi er imidlertid sultne, og velger å vende nesa sørover igjen. Lunsjen spiser vi på Mosenteret. Gode og mette kan vi glede oss over å dele ut åtte poeng. Igjen.

Artikkeltags