Som en del av de rødgrønnes fattigdomssatsing har de satt av en milliard kroner ekstra årlig til bostøtte. Støtten skal hjelpe dem som har lav inntekt og høye boutgifter å overleve. Dessuten har det blitt forenklede krav til hvem som kan få støtten.
I fjor var det første året med bostøttemilliarden.
– Flere får bostøtte, flere av de som søker får ja og de som får ja, får også mer støtte, oppsummerer Aps boligpolitiske talsmann Håkon Haugli fornøyd om utviklingen fra 2009 til 2010.
Men tross en økning på landsbasis på 460 millioner – 17,4 prosent – lå det inne lovnader om at det var en milliard kroner ekstra tilgjengelig. Slik er det fortsatt, forsikrer Haugli. Den andre halvparten av bomilliarden venter på søkere.
– Om det er slik at det ikke søkes om mer penger fordi folk ikke trenger støtten, er det bra. Men vi mener behovet er større enn det utbetalingene har vist så langt, sier stortingspolitikeren.
I fjor fikk 150.000 innvilget sine søknader. Året før var det 136.000. Færre får avslag på sine søknader – 81 prosent fikk innvilget sin søknad i 2009, dette steg til 85 prosent i fjor. Haugli håper enda flere søker om bostøtte i år.
Ordningen treffer
For at flere som trenger støtten skal søke om den, ber Haugli kommunene om å bli flinkere til å opplyse om muligheten.
– Den typiske mottakeren er gjerne en enslig arbeidsledig, en flyktningefamilie som nettopp har kommet til landet eller en familie med én lav inntekt, sier han.
I Oslo, som er det enkeltfylket hvor det blir tildelt klart høyest bostøtte, har økningen på antallet som får innvilget sin søknad økt fra snaue fire av fem til over nitti prosent. I dragsuget av det økte pengepotten som ble fordelt med 120 millioner kroner i hovedstaden.
Både Haugli og partifelle Saera Kahn mener ordningen treffer de som trenger det mest. Kahn stiller i høstens valg som kandidat til vervet som leder av bydelsutvalget på Grünerløkka, som er et av områdene med høyest økning i utbetalte kroner.
Kjernen av mottakere bor i byen
Khan opplever dermed daglig på nært hold indre øst i Oslo, hvor man finner en stor andel av de som mottar bostøtte. Grünerløkka er av områdene i Oslo og Norge med høyest økning i utbetalt bostøtte. Hovedsakelig er kombinasjonen lav inntekt/høye boutgifter noe som tilhører landets byer.
– Det er jo ikke ressurssterke akademikere som behøver bostøtten. Men det er mange som er prisgitt et leiemarked med stadig stigende priser. Behovet for bostøtte har økt, konstaterer Ap-politikeren.
– Og det er viktig for ordningens troverdighet at de som får støtte trenger det. Dette er et viktig middel for å hjelpe de som trenger det. For eksempel har de aller fleste som bor i kommunal bolig krav på bostøtte, poengterer Håkon Haugli. (ANB)