Tenk deg at du er på utkikk etter et hus med hage der du kan etablere frodige blomsterbed, spise egendyrket mat fra kjøkkenhagen og gå barbeint i gresset. Men tar du deg tid til å sjekke om sommerblomstene er spist i filler og om det er brunsnegler å se når du går på visning?

I sommermånedene har du i hvert fall anledning til å sjekke. Hva med eiendommer som annonseres midtvinters når hagen er i dvale og tomta dekket med snø?

Snegler, en mangel?

Eiendomsdirektør i Forbrukerrådet Thomas Bartholdsen påpeker at selger har opplysningsplikt og kjøper undersøkelsesplikt.

– Plikter selger å opplyse dersom boligen er i et brunskogsnegl-område?

– Avhendingsloven er ikke så spesifikk. Brukte boliger selges omtrent alltid «som den er». Loven sier at selger har plikt til å gi kjøperen de opplysninger kjøper har grunn til å regne med å få. Dersom det ikke er gjort og forholdet er vesentlig eller av en annen art som vil ha betydning for handelen, kan det være en mangel. Kjøper på sin side har undersøkelsesplikt. Brunskogsnegler er forhold som det kan være ulike oppfatninger av alvorligheten i. Noen kan mene at snegleproblemet i hagen er normalt for våte somre. Det kan med andre ord være en tøff kamp for en boligkjøper å vinne fram med dette som en mangel, men det er ikke gitt at det er umulig dersom man kan vise at problemet er stort, sier Bartholdsen.

Videre anbefaler han å sende mail med spørsmål til megler dersom det er opplysninger som er vesentlig ved en bolighandel. Be om å få svar på mail tilbake. Det kan være spørsmål om parkering, boder, planer for nabotomten, solforhold og så videre.

– Dersom det er gitt konkrete feilaktige opplysninger som kan ha påvirket handelen, står man sterkere som kjøper, opplyser Bartholdsen.

Mer og mer vanlig

Ifølge forsker Bjørn Arild Hatteland ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) finnes det ingen informasjon som forteller på detaljnivå hvor mordersneglen er registrert her til lands. Men det er mange steder. Kjært barn har mange navn, brunskogsneglen har spredt seg fra Sør-Frankrike til Nord-Norge i løpet av noen tiår.

– Det finnes ingen oppdatert statusinformasjon som sier noe om hvor det er registrert brunskogsnegl per nå. Brunskogsneglen ble registrert i Norge første gang i 1988 og er nå blitt vanlig mange steder, fra sør til og med Trondheim. Enkelte steder på nordlandskysten er brunskogsneglen også utbredt, forteller Hatteland.

– Hva med boligkjøpere?

– Brunskogsneglene er kommet for å bli, og det må vi leve med. Dersom man har planer om fine blomster og kjøkkenhage, må man ta sine forholdsregler og tilpasse seg, sier Hatteland.

Brunskogsnegler eller ikke, dersom du ikke er rammet i år, er altså ikke ensbetydende med at du går klar til neste år.

På bioforsk.no får du snegleråd om alt fra hvilke planter brunskogsneglen liker og ikke liker til fysiske barrierer, håndplukking, feller og avliving.

En av sju klaget

Forbrukerrådet gjorde en undersøkelse av forbrukererfaringer i bolighandelen i 2014. Undersøkelsen viste at 14 prosent (en av sju) av boligkjøperne i årene 2009 til 2014 hadde reklamert eller klaget på bruktboligkjøpet, mens hele en av ti som ikke hadde reklamert faktisk hadde vurdert å gjøre det. Regner man disse to sammen får man 21 prosent misnøye etter bolighandelen.

Bartholdsen og Forbrukerrådet mener tallet er for høyt, og skulle gjerne sett at tilstandsrapport ble obligatorisk i forbindelse med bolighandel. I tillegg ønsker Forbrukerrådet mer tid mellom visning og budrunde.

Klagene omhandlet ikke snegler. Om det er brunskogsnegler i området du vurderer å flytte til, må du finne ut selv.

Kommune tok grep

Re kommune i Vestfold ville brunsneglene til livs og delte ut gift og bøtter, organiserte plukkedugnader og fristet med premier.

I 2012 annonserte kommunen en storstilt aksjon mot brunsnegler og utfordret velforeningene, kvinner, menn og barn, altså alle til storstilt dugnad. Kommunen delte ut stoffet Nemaslug til velforeningene, og velforeningene distribuerte videre til husstandene. Velforeningene ble premiert med 200 kroner per innsamlet kilo snegler på aksjonsdager. Kampanjen pågikk i to år.

– Ble dere kvitt sneglene?

– Vi ble nok ikke kvitt sneglene. Vårt inntrykk er vel at det ble mindre så lenge vi holdt på, men at antallet fort tar seg opp igjen hvis man slutter. Dette er på ingen måte vitenskapelig begrunnet, men kun et inntrykk vi sitter med, sier avdelingsleder i Re kommune Lise Brit Haugen til RB Bolig.