Lever ut gårds-drømmen

SATSER PÅ GEITER: Tomas Arnheim og Kjell Myhrer på Glittre gård.

SATSER PÅ GEITER: Tomas Arnheim og Kjell Myhrer på Glittre gård. Foto:

Artikkelen er over 11 år gammel

Tomas og Kjell vil leve av geiter og folk som får gode opplevelser av kontakten med dem.

DEL

HAKADAL: Det er 8. mai 2002. Tomas Arnheim og Kjell Myhrer er plutselig bønder på egen gård. Etter å ha vært leid ut siden 1958 ble Glittre gård for ikke lenge siden lagt ut for salg av Statsbygg. I kamp med til sammen 36 andre vinner de budrunden. Planene er allerede delvis lagt for hva de skal satse på.

– Det måtte være noe som kunne gi oss mulighet til å kombinere interessen for folk og dyr, der vi allerede satt på kompetanse, sier Kjell Myrer.

Alltid travelt

Nå bor de to generasjoner på gården og har hele tiden ting på gang. For eksempel å pusse opp en nedslitt bygningsmasse. Eller å ta det daglige stellet av dyrene. Akkurat nå er det kjeing og en spennende periode.

– Vi jobber med å bygge opp en større besetning av Boer-geit, som opprinnelig stammer fra Sør-Afrika. Så langt har 2/3 av kjeene vært hunkjønn, og de skal vi beholde, sier Tomas.

Bukkene lider en mer usikker skjebne. Bortsett fra gårdskatten og hundene Brutus og Troja heter nemlig alle dyrene på gården i utgangspunktet mat. Det gjelder både kaniner, høner, geiter og griser. Sånn må det være hvis man skal kunne klare å leve av gårdsdriften.

– Men vi er veldig opptatt av at dyrene skal ha et godt liv mens de er her. Hos oss finner du ikke en ensom kanin i et lite bur, sier Kjell, som kan snakke mye og lenge om ansvaret som følger med anskaffelse av både kaniner, hunder eller griser.

Landbruksutdannelse

Både han og Tomas har landbruksutdannelse, og et mål om å gjenskape balansen som finnes i gamle dagers husdyrhold. De har en økologisk tankegang, og bruker for eksempel minst mulig sprøytemidler.

Først satset de på høner ved gården, før et salmonellautbrudd for et par år siden førte til at de måtte slakte rundt 500 fjørfe. Da de måtte starte på nytt, bestemte de seg for geiter, som passet bedre inn i det skrånende terrenget på gården.

Målet er også å kunne samarbeide med barnehager, skoler og ulike institusjoner for å kunne være et hyggelig avbrekk for noen, eller et annerledes tilbud til dem som trenger å komme seg ut.

– Utfordringen her er å kunne gjøre et bynært landbruk levedyktig. Derfor prøver vi å bygge opp en nisjeproduksjon, slik at vi kan få inntekt på gården, sier Kjell.

– Problemet er penger

Så langt har bøndene leid ut mye av den dyrket marka, til sammen 360 mål. Gradvis vil de ta en del tilbake for å drive gressproduksjon. Men det går nok enda noen år før det er realistisk å ha nådd målet om å gjøre gården til levebrød. I dag har både Tomas og Kjell jobb utenom.

– Det snakkes så mye om å bruke landbruket som en ressurs, men problemet å finne ut hvor pengene skal tas fra. Derfor er det også en utfordring å knytte varige kontakter og få forsvarlig økonomi i dette, sier Kjell.

Uansett betaler gården seg allerede for gründerne i form av annet enn penger.

– Vi er glade i ting som lever og gror. Bare det å sitte et kvarter i sammen med geitene i bingen får meg til å glemme alle bekymringer. Her er jeg min egen sjef, det er gøy å skape noe og produsere egen mat. Dette livet gir uten tvil også en personlig helsegevinst, sier Kjell.

Artikkeltags