Kunsten å kompostere

40 ÅRS ERFARING: Nina Berge har kun en liten hageflekk der hun bor i Mølleparken i Nittedal, men den er økologisk, slik hennes hager har vært i 40 år. Kompostbingen er plassert under vinduet til naboen i første etasje. Denne beholderen har hun fôret i 15 år. Temperaturen kan komme opp i nærmere 70 grader. 																				 FOTO: LISBETH ANDRESEN

40 ÅRS ERFARING: Nina Berge har kun en liten hageflekk der hun bor i Mølleparken i Nittedal, men den er økologisk, slik hennes hager har vært i 40 år. Kompostbingen er plassert under vinduet til naboen i første etasje. Denne beholderen har hun fôret i 15 år. Temperaturen kan komme opp i nærmere 70 grader. FOTO: LISBETH ANDRESEN

Artikkelen er over 4 år gammel

Grønnsaksskrell og middagsrester kan bli ypperlig gjødsel til hagen. Med litt innsats kan du lage din egen jordfabrikk utenfor stueveggen.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

– Med en isolert binge kan matavfallet fra kjøkkenbenken omdannes gjennom hele året, og resultatet blir ypperlig gjødsel og jordforbedring til hagen, sier Nina Berge fra Nittedal i Grønn Hverdag foran en lydhør forsamling på kurs i regi av Roaf på Skedsmokorset.

Alle Roafs abonnenter har fått tilbud om å delta. 14 personer meldte seg på til vårens første av to kurs.

Videre forteller Berge at matavfall som grønnsaksskrell, kaffegrut, muggent brød og gamle middagsrester utgjør omtrent en tredel av alt avfallet vårt. Ved å kompostere matavfallet hjemme sparer vi miljøet for avfall og transport.

LES OGSÅ: Kjemper i hagefinale

Berge holdt sitt første kurs om hjemmekompostering i 1994.

Kobler seg på kretsløpet

– Vi har lett for å snakke om kretsløpet der ute – og glemmer at vi er en del av det. Å bevisstgjøre at vi står midt oppi det til enhver tid, er viktig. Det handler om å resirkulere på naturens premisser, sier Berge.

Hun omtaler matavfall som en ressurs og minner forsamlingen på at jorda vi dyrker i dag, er gammel kompost. I tillegg til miljøaspektet er kompostering av matavfall økonomisk.

– Dere slipper å levere hageavfall for så å kjøre til et hagesenter og kjøpe hagejord, sier hun.

LES OGSÅ: Herskapelig boligrekord

Spørsmålene fra forsamlingen er mange. Noen lurer på om alt matavfall er like godt egnet til å komposteres, andre spør om lukt og plassering. Og hva er forskjellen på kompostering av matavfall og hageavfall?

Kald og varm kompost

– Matavfall må i lukket beholder. Viktige krav til en kompostbinge for matavfall er at den skal være musesikker og godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren. En svanemerket kompostbinge er et trygt valg når du vil kompostere matavfall gjennom hele året, sier Berge og legger til at en beholder på rundt 200 liter er passe stor til avfall fra én til to husholdninger.

Temperaturen i lukkede beholdere bør ligge på 45–60 varmegrader.

– Kan man kompostere pinnekjøtt? spør en kursdeltaker.

– Tøm oppi rester og fettet, men beina må du nok plukke ut fordi bein tar lang tid å bryte ned. Men vær forsiktig med for mye salt. Mikroorganismer er ikke glad i for mye salt fordi salt er et konserveringsmiddel, sier Berge.

– Hva med mus og rotter? spør en annen.

– Ryddedyr pleier jeg å kalle dem. Kompostbingen skal være musesikker. Pass på at dere ikke mister matrester på utsiden av bingen, svarer Berge.

LES OGSÅ: Boliger uten utslipp

Hageavfallet kan komposteres i en haug eller en åpen beholder. Haugen bør være omtrent én meter høy, én meter bred og så lang som nødvendig. En åpen beholder kan være laget av tre, netting eller plast. Kompostering av hageavfall kan ta fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt avfallet er, og hvor gode forhold komposten får. Hagekompost kalles gjerne kaldkompost, selv om det også her blir en viss varmeutvikling. Den fryser om vinteren.

Øvelse gjør mester

Med matavfall i lukket og isolert beholder er lukt sjelden et problem, men du må strø og røre.

– For å oppnå god nedbryting må du blande inn tørt kompoststrø sammen med matavfallet. Det kan du kjøpe, eller lage selv av kvister og grener som hakkes opp med en kompostkvern og tørkes. Litt tørt gress og løv kan også blandes inn i strøet. Legg gjerne et tykt lag med strø i bunnen av kompostspannet i kjøkkenbenken før du fyller opp med matavfall. Da blir ikke bøtta så grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser til matavfallet – de brytes langsomt ned og gjør det vanskelig å røre i komposten. Du må også ha noe praktisk å røre i komposten med, sier Berge.

Rør og strø. Prøv dere fram.

– Ved å kompostere hjemme får du i beste fall gjødsel og i verste fall jordforbedring. Komposten skal lukte skog. Den kan lukte stall, men lukter det vondt, må dere blande i mer strø og røre mer, sier Berge.

Neste kurs hos Roaf er 14. mai. Mer informasjon om kompostering finner du på www.gronnhverdag.no.

Artikkeltags