Husker du noe av dette?

LANDHANDLERMUSEUM: Per Jahre har samlet varer gjennom en årrekke, hovedsakelig norskproduserte. Samlingen i Setskog landhandel består av nærmere 8.500 forskjellige gjenstander. FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

LANDHANDLERMUSEUM: Per Jahre har samlet varer gjennom en årrekke, hovedsakelig norskproduserte. Samlingen i Setskog landhandel består av nærmere 8.500 forskjellige gjenstander. FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

Artikkelen er over 6 år gammel

I Setskog landhandel finner man hyllemeter på hyllemeter med varer som var vanlig i norske husholdninger fra 1940- til 1970-tallet.

DEL

– Jeg har prøvd å plassere dem der de opprinnelig sto, sier Per Jahre, initiativtaker og eier av landhandlermuseet.

Få om noen har bedre forutsetning for å vite hvor varenes opprinnelige plass var enn Per. I disse lokalene drev farens hans landhandel fram til 1976. Allerede i fem-seksårsalderen begynte Per å hjelpe til bak disken.

– Jeg hjalp til i skoleferier, noe som var vanlig i familievirksomheter på den tiden. Søsteren min kjørte lastebilen og var litt av ett syn bak rattet. Hun måtte nærmest stå i setet når hun skulle rygge og svinge samtidig. Det var før servoen ble oppfunnet, ler Per. Doningen fra 1959 står parkert utenfor det svære, hvite huset med over 100 års handelsvirksomhet i veggene.

Bygget opp på ny

Etter nedleggelsen ble lokalene nærmest rensket for alt som hadde med butikkdrift å gjøre. Varebeholdningen ble solgt ut, disken ble demontert, alt teknisk utstyr pakket bort og noe av rominndelingen omgjort. Lokalene i første etasje ble så leid ut til postkontor i 20 år.

Per gikk aldri samme yrkesvei som sin far. Revisjon var hans virke på heltid fram til i fjor. Men han har alltid samlet på «rare» ting. Ideen om å åpne museum våknet så smått i 1990.

– Forutsetningene lå til grunn. Huset var i familiens eie og jeg har samlemani. Ideen var å prøve å bygge opp en samling varer fra 1940- til 1970-tallet, i hovedsak norskproduserte, forklarer Per.

Panelbord for panelbord ble tatt ned og spor etter hyllehøyder kunne skimtes i gammel maling. Opprinnelig rominndeling fant de spor etter i gulvene, slik man gjerne gjør i forbindelse med renovering av gamle hus.

– Med dyktig snekkerhjelp lot alt originalt inventar seg gjenoppbygge. Godt disken ikke ble brukt til ved, sier Per.

Knerten og Lillebror

I 1999 ble museet en realitet. Det holder åpent på søndager i sommermånedene.

– I starten var aktiviteten stor, så dalte den og det hendte jeg satt her uten en eneste besøkende, men så tok seg opp igjen. Interessen økte ytterligere etter at filmene om Knerten ble spilt inn her, sier Per.

Setskog landhandel er for mange bedre kjent som Eilertsen & EFTF.; butikken der mammaen til Lillebror begynner å jobbe etter at de flytter fra Oslo og ut på landet.

– Det er moro når barn kommer inn i butikken og kjenner seg igjen, sier Per, som opplevde det som stas at noe av filmatisering en av Anne-Cath. Vestlys bøker om Knerten og Lillebror ble spilt inn nettopp her.

Herlig nostalgi

– Solgte du sild noen gang? spør Per en gammel kjenning.

– Nei, svarer Birger Grøndahl som jobbet ei uke i landhandleriet i forbindelse med sin arbeidsuke på midten av 1960-tallet.

– Den største utfordringen var brød. Mamma bakte brød, så for meg var brød brød, ler Birger.

– Hvor mange forskjellige brød var det snakk om? Jo, vi hadde alminnelig, kneipp, hjemmebakt, loff og vitabrød, mener jeg å huske. Men silda var noe herk, sild i lake, legger Per til.

– Se på den ranglen, sånn hadde jeg, sier en besøkende rundt hjørnet.

– Der er sånn skurepulver de vasket gebisset sitt med, påpeker en annen.

Hyllene bugner. Her finner man blant annet vaskepulver, skosverte, ukeblader, matvarer, søtsaker, saftdunker, service, tobakk, leker, maling og mye, mye mer.

– Dette er herlig nostalgi. Jeg får lyst til å kjøpe, men tingene er ikke til salgs, sier Nina Edina Aasvik fra Moss.

Selv om varebeholdningen dekker mye, er den ikke komplett. Et sykkelflagg fra Setskog står høyest på ønskelista, en slags vimpel sykkelturister kjøpte som suvenir på 60-tallet.

– Ja, og én ting til. Jeg ønsker meg et par traktorsko som var moderne for oss gutta på 50-tallet. De ble produsert på Bro Skofabrikk på Bjørkelangen, sier Per entusiastisk.

Artikkeltags