Hardfør helseplante

Grobladets «hemmelige våpen» er at frøene inneholder limstoffer som gjør at de er klebrige når det er vått. Da klistrer de seg fast til mennesker og dyr - og sprer seg overalt.

Grobladets «hemmelige våpen» er at frøene inneholder limstoffer som gjør at de er klebrige når det er vått. Da klistrer de seg fast til mennesker og dyr - og sprer seg overalt. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Ingen ugras tåler bedre å bli tråkket på enn grobladet.

DEL

Dessuten drar den nytte av det, for da klistrer de klebrige frøene seg fast og sørger for at planten sprer seg.

Derfor finnes den i plener og grasmark i hele Norge – til stor frustrasjon for de fleste hageeiere.

Men denne robuste planten er også en antioksidantbombe og sett på som et effektivt sårmiddel.

Grobladet opptrer som ugras i plener, hageganger, tun og i gammel eng og beite i nesten hele Norge.

Plantens «hemmelige våpen» er at frøene inneholder limstoffer som gjør at de er klebrige når det er vått.

Da klistrer de seg fast til mennesker og dyr, til redskaper og vognhjul – kort sagt til hva som helst.

Og slik blir de blindpassasjerer og sprer seg overalt der det er landbruk.

Indianerne kalte groblad for «hvite manns fotspor». Dette ugraset fantes nemlig ikke i Amerika før den europeiske landbrukskulturen kom dit.

I Norge er pollen av groblad kjent fra Vest-Norge helt tilbake til cirka 11.000-10.500 f. Kr.

I folkemedisinen ble bladene blant annet brukt til å helbrede sår og verk.

En Bioforskundersøkelse viser også at planten kan regnes som en «superfood» fordi den har svært høyt innhold av antioksidanter.

Groblad har de siste 50-100 årene spredd seg raskt nordover og opp i fjelldalene (til 1.220 moh. i Ulvik, Hordaland).

Det finnes to typer underarter av groblad: ugrasgroblad og strandgroblad, men det er uvisst hvilken av underartene som er eldst og har opprinnelig tilhørighet her.

– Ugrasgroblad er trolig et innført ugras. Nå forekommer det på dyrket mark, langs veier og stier og på skrotemark i mesteparten av Norge, eller Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

– Strandgroblad vokser på strender ved havet og ved ferskvann; mest på leirjord. Denne underarten er spredt på Østlandet nord til Åmot i Hedmark og Gran i Oppland. Den er også vanlig på kysten sør til Mandal i Vest-Agder og ellers i Farsund og Stavanger. Begge blomstrer fra juni til september.

I folkemedisinen har bladene til ugraset blitt brukt til å helbrede sår og verk.

– Den sviende effekten av brennesle kan for eksempel lindres ved å smøre på plantesaft av groblad, sier Sjursen.

I tillegg til sårmiddel har groblad også blitt brukt mot luftveisplager, for å forbedre fordøyelsen, som avføringsmiddel (grobladfrø) og i homeopatien.

Det har i senere tid har det også vist seg at groblad er en plante det er sunt å konsumere.

– I en Bioforskundersøkelse ble antioksidantinnholdet i groblad målt (41,8 mmol/100 g tørket materiale). Antioksidanter er kjent for å ha helsefremmende effekt, og innholdet i groblad var noe i underkant av blåbær, som har 47,5 mmol/100 g, sier Sjursen. (ANB)

Artikkeltags