Roman,"Jag är Supermann"
Lars Mæhle
Samlaget, 2017
Det er sommer, en helt vanlig, solfylt mandag i Sunndalsøra. Eskil holder på å lappe et hull i sykkeldekket når Eskil kommer forbi. Eskil har hørt at det er kommet ei svensk jente til bygda. Hun skal visstnok være skikkelig fin og bare noen år eldre enn dem. Motvillig blir Bjørn med for å finne henne.
Aya har kommet til bygda fra Syria. Dette er første dagen hennes her, og bestefaren hennes har forsvunnet. De siste par årene har han begynt å glemme mye. Nå har han stukket av, og Aya må finne ham.
Denne dagen begraves også lillebroren til Karl, og han prøver å skrive en tale som han skal holde i begravelsen. En tale til en gutt som ingen egentlig liker. Men Karl har også en hemmelighet som er for vanskelig å holde på.
Dette er utgangspunktet i tre av historiene i Lars Mæhles «Jag är Supermann».
Det som gjør denne samlingen ganske spesiell er at tekstene på en måte henger sammen, som en roman, selv om de også står fint på egne bein. Det blir henvist til personer og hendelser i de andre tekstene, blant annet blir det flere steder snakket om en rømling fra fengselet som er sett i nabobygda. Samlingen har også gjennomgående person: Bengle, en fyr som jobber på Verket og egentlig er litt for gammel til å være sammen med de andre. Han er kanskje ikke så smart, men for hver gang han dukker opp, får man et mer nyansert bilde av ham.
Lars Mæhle skriver følsomt om unge mennesker som strever med valg og konsekvensene av dem, og hvor vanskelig det kan være å nå fram til andre.
Det er også en skildring av et ganske lite samfunn, sett både fra de som er født og oppvokst der, og de som kommer utenfra.
Dessverre gis det ut altfor få samlinger med korte tekster for ungdom i Norge. Det er en vanskelig sjanger. Nyansene er viktige, det ligger ting under, man må være med-dikter. Alt dette gjør Mæhle så bra i sine tekster. De bør leses av mange.
Denne bokanbefalingen er skrevet av Hans Petter Larberg, bibliotekar ved Gjerdrum bibliotek