«Hver gang jeg ser et menneske som har utført plastiske operasjoner, blir jeg helt rar i kroppen»

BLOGGER: Alexandra Emilie Klein synes synd på alle barn som leser blogger. – Vi må passe på den yngre generasjonen, det begynner å bli en syk og farlig verden vi lever i, skriver hun.

BLOGGER: Alexandra Emilie Klein synes synd på alle barn som leser blogger. – Vi må passe på den yngre generasjonen, det begynner å bli en syk og farlig verden vi lever i, skriver hun. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– En dag ligger kanskje sønnen og datteren din på operasjonsbordet for å bli «finere», og hva vil du føle da? spør Alexandra.

DEL

Meninger(alexandraklein.blogg.no): Som sikkert de aller fleste har fått med seg så har debatten om plastisk kirurgi blusset opp igjen i media. Og dette takket være Kristin Gjelsvik. Norges mest fantastiske blogger.

Ja, jeg ser faktisk på henne som en helt fantastisk person akkurat nå. Fordi hun tar opp noe så forbanna viktig. Hva skulle vi gjort uten hennes stemme? Hun når ut. Til å mange jenter og gutter, voksne, unge, alle aldersgrupper.

Og nei, hun skriver ikke om dritt eller ubetydelige ting bare for å tjene penger. Hun valser ikke ut med ting på bloggen som egentlig betyr nada for å få mest mulig klikk. Hun skriver om noe viktig, noe så viktig som plastiske operasjoner. Og jeg takker henne, hyller henne til det uendelige og vi burde ha flere mennesker som henne i denne grusomme verden vi lever i i dag.

Les hele bloggen her!

Jeg kan være ærlig med dere og si at jeg selv leser blogger som har utført det ene inngrepet etter det andre. Jeg blir like matt hver eneste gang, og hver gang jeg ser det, så tenker jeg «hvordan i all verden er det mulig», og «hvordan får man plass til så mye plastikk i den lille kroppen».

Hver gang jeg ser et menneske som har utført plastiske operasjoner, blir jeg helt rar i kroppen. Jeg blir redd, får en stor klump i magen.

Og vet dere faktisk hva jeg tenker? Jeg tar meg selv i å tenke at jeg er unormal. Unormal fordi jeg ikke har utført en eneste plastisk operasjon. Jeg har ikke tatt fillers i leppene mine, og ei heller satt på noe så lite som vippeextensions (ikke at det er ille, men bare for å få fram et poeng).

Og da føler jeg meg unormal, unormal fordi jeg er naturlig.

Hva slags forvridd, jævla verden lever vi i når vi føler oss UNORMALE fordi vi er naturlige, fordi vi ikke har en eneste operasjon bak oss, eller en i vente.

Jeg synes dette er helt sykt, og jeg klarer ikke å forstå hvordan verden har blitt, og at media faktisk skriver om dette, media som skal være vår stemme, som skal skrive om viktige ting som vi må få i lyset.

Nei da. Klikk deg inn på Nettavisen, VG, hva som helst, og du kan ikke gå inn på noen av de nettsidene uten å bli møtt med en stor overskrift som handler om plastiske operasjoner, fillers eller hvor bra folk ser ut etter fettsuging. 

Det ironiske med det hele er at vi opererer ikke lenger fordi vi må, men fordi vi kan gjøre det. Og er folk egentlig klar over risikoen med slike operasjoner?

Jeg håper og tror det, men likevel tar vi den risikoen glatt.

Bare fordi vi ikke ser fine nok ut, har stor nok rumpe, store nok lepper, osv.

Jeg leser ofte på blogger om hvor vondt de forskjellig operasjonene har vært, hvor lenge de er sengeliggende etterpå og hvor mye livet suger. Men så gjør de det igjen, og igjen, og igjen. Så du lærte ikke, altså? Det er verdt å ligge sengeliggende i flere uker og måtte få hjelp til all verdens ting kun for å se bra ut?

Det jeg oppriktig er nysgjerrig på, er hva du svarer datteren eller sønnen din på fire år når de lurer på hvorfor de ikke ligner på deg. Hvorfor de ikke har de fine leppene, fine kinnene, fine lårene, leggene, hvor hvorfor leppene deres er så små i forhold til dine.

Jeg lurer også veldig på hva barnet ditt tenker når de sitter på badegulvet sammen med deg om morningen når du står å fikser deg og han eller hun sitter der og stirrer på deg av beundring. Tro det eller ei, barn beundrer sine foreldre og de ser så fryktelig opp til dem. De vil bli som dem, se ut som dem, osv.

Enhver forelder der ute synes barna deres er det vakreste på denne jord, men hvordan føles det da at barnet ditt ligner på den du la deg under kniven for å bli kvitt, og for å slippe å se i speilet hver dag. 

Vi normaliserer dette hver eneste dag, vi gjør ingenting for at media og bloggere skal slutte å skrive om dette. Vi klikker oss inn på overskrifter som handler om nettopp dette. Media vet at de tjener penger på det, det virker som de driter i hva dem skriver om så lenge de tjener penger.

Les hele bloggen her!

Det gjør tydeligvis ingenting om de ødelegger unge jenter og gutter der ute. Det er ikke flaut for dem. Det er normalt.

De opererer seg til det ugjenkjennelige. Og jeg forstår godt at 14 år gamle jenter og gutter der ute som leser blogger og media blir påvirket. Jeg forstår det. For de tror at dette er normalt. De tror at dette er verden, at det er slik det skal være.

De er i sin mest sårbare alder og sliter med selvtillit mer enn aldri før. Så klart vil barna se ut som deg: Store pupper, store lepper, tynne legger og lår.

Vi må passe på den yngre generasjonen, det begynner å bli en syk og farlig verden vi lever i. En dag ligger kanskje sønnen og datteren din på operasjonsbordet for å bli «finere», og hva vil du føle da? Når du syntes alt ved dem er perfekt.

Jeg synes så forbanna synd på alle barn der ute som leser blogg. For jeg vet hva resultatet blir når de fyller 18 år. Det finnes til og med bloggere der ute som deler ut rabattkoder på plastiske operasjoner. Hvilken jævla syk verden lever vi i? Jeg blir så forbanna.

Dere blir ikke lykkelig av en operasjon, dere vil stadig finne nye «feil» ved dere selv. Men istedenfor å operere det bort må det aksepteres.

Dere må jobbe med hodene deres.

Dårlig selvtillit kan ikke opereres.

Les hele bloggen her!

Artikkeltags