Et minutt senere hører jeg den litt sure gamle mopeden kikes i gang, og jeg blir stående litt gjemt bak gardina i gangen for å se om han kommer seg trygt ut på veien i dag også. Så kjører han avgårde med sekken på ryggen, hjelmen på hodet og med et par terninger av plysh flagrende etter fra bakskjermen på den gamle Hondaen.

De andre gutta dro med skolebussen ti minutter tidligere. En av dem opplagt og blid som ei sol, den andre stuptrøtt, ustelt og nesten apatisk. Litt ugunstig at det var den siste som skulle ha Engelsk tentamen i dag?jeg krysser fingrene for at han husket å gå av bussen når den ankom skolen, og håper han holder seg våken det meste av prøven.

Jeg har kokt meg en kopp te, funnet en pose med blandet sjokolade som var på tilbud på Europris i går (sjokolade som er nedsatt i pris har også nedsatt antall kalorier!), og ble sittende her ved spisebordet å tenke.

Helt fra jeg fikk barn har jeg gruet meg til denne tiden. Jeg, som ikke likte tenåringer da jeg var det selv engang, hadde vanskelig for å tro at jeg skulle takle denne perioden i guttas liv særlig bra.

Jeg husker jeg en gang sa til den smilende lille saken som lå og tittet på meg fra stellebordet:

«Jeg lover å elske deg når du er tenåring også, men bare hvis du ikke blir helt dust!!!»

Jeg er så glad for at «mammablogger» ennå var helt ukjent terreng den gangen mine unger var små, for å sitte der som konstant ustelt hjemmeværende mamma med tre små gutter, bolledeig og vaffelrøre over sort sett hele huset flere dager i uka, og arveklær som ikke ville passet inn på noen som helst istagramprofil ville gjort meg usikker i mammarollen den gangen. Jeg er så glad for at jeg fikk barn den gangen tegnet # betydde nummer, og ikke «hasjtagg».

Jeg var en sånn mamma som lot gutta spise sand i sandkassa, ( #MuligNabokattaHaddeDritiOppiSandkassa ) de fikk klatre i trærne, og bygge sykkelhopp av bruskasser og gammel plank ( #LittHjernerystelseGjørDeBareRoligere ), de drakk av hverandres saftglass ( #HeppatittC ), og de var kun rene når de satt på nye klær om morgenen, og når de var nybadet før leggetid. Jeg har ikke et eneste bilde av gutteflokken der alle ser normale ut samtidig ( #AlltidEnSomPelteSegINesa ), og matchende klær hadde de kun på 17 mai, mye takket være en gavemild oldemor med Ellos katalog en forkjærlighet for shopping fra sofakroken ( #RullatorOgKatalogShopping).

Vår verden var så langt fra lyseblå og bloggvennlig som den kunne komme, og jeg er som sagt sjeleglad for at det ikke fantes noen «perfekte» mammaer der ute på nettet jeg kunne sammenlikne meg med. For der noen i dag poster fargerike barnehagevennlige matpakker med nok fiber til å tømme tarmen på en hel demensavdeling på sykehjemmet ( #TomTarm ), bestakk jeg ungene med hver sin kjærlighet på pinne for å kjøpe meg litt alenetid på do. Og når jeg i dag ser bilder av smilende mødre som hopper tau med sine søte små, tenker jeg på den gangen jeg bandt alle mine tre fast til furua ute, og sa vi lekte at de var fangede indianere, mens jeg leste Se og Hør og drakk kaffe på verandaen. De stod der helt til den mellomste måtte tisse. Det var den roligste halvtimen jeg hadde på 7 år?. ( #IkkeAkkuratÅretsMamma )

Det jeg derimot hadde trengt den gangen, det var en litt mer realistisk tenåringsmammablogg. En som kunne tatt for seg hverdagen med tre tenåringer, ufarliggjort denne mye diskuterte og omtalte perioden, en som kanskje tok hormonbombene og pubertetskrisen litt i forsvar.

Det finnes ikke mange slike blogger i dag heller, sikkert av naturlige årsaker. Barn protesterer ikke når de blir tatt bilder av eller omtalt på nettet, men det gjør fjortisen! Ingen oppegående pubertal pode eller podette vil bli omtalt på blogg i tide og utide, men jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det å ha tenåringer i hus ikke er så skummelt som man skal ha det til. Faktisk er det ganske kult!

Og selv om jeg ikke er så naiv at jeg ikke tror det aldri vil bli utfordringer i årene som kommer, så må jeg si at akkurat nå føler jeg meg pokker så heldig. For selv om det å leve med tre slike hormonbomber krever sitt, så ville jeg ikke vært det foruten. Ja, de lukter litt rart ( #KvisekremOgNugatti ), jeg ser ikke badegulvet for bare skittenklær ( #StyggLinoliumSåDetGjørIkkeNo ), og hele andre etasjen er en skremmende sone som utgjør stor fare for ozonlaget, med promp, sure sokker og underbukser, herreparfymer og mugginfiserte matrester. Den uferdige frontallappen i panna gjør at de er i konstant fare for å skade seg selv og andre med ugjennomtenkte stunts og dårlig filtrerte uttalelser ( #SånnSomPappaenDems ), de spiser mer enn uinviterte skadedyr i reisverket på gamle hus, og de vokser kjappere enn hulken når han blir sinna ( #DenGrønneMuskelMannen ).

Men! De fyller også huset med musikk ( #EminemSuger ). De fyller gårdsplassen med sykler, mopeder og gamle senkede Volvo`er ( #HvemHaddeTroddJegSkulleFåRånerUnger ), de fyller hagen med tenåringer fra hele bygda, de fyller hverdagene med latter og de fyller hele hjerte av glede og kjærlighet. Får når man ser forbi den puslete barten på overleppa, smulene på benken, svettelukta og tannreguleringa, så er de unge mennene fortsatt, og de vil alltid være, de små gutta jeg bandt fast i fura for å kunne drikke kaffen min i fred. Og mens jeg sitter her litt låst til huset en helt vanlig fredags formiddag, så tar jeg meg i å glede meg til de kommer hjem igjen fra skolen, for jeg vet at jeg kommer til å savne også denne perioden, når den er over ( #HeltSant ).

Så er altså ikke det å ha tenåringer i hus så ille gæli ` som jeg først hadde trodd. Faktisk er jeg for øyeblikket mer bekymret for den fjerde mannen i måsahuset, han på 42. For kan kom nemlig hjem fra butikken i går, med blomster!!!!! For første gang på 19 år kom han hjem med blomster, og i bar overkropp og med den ene øyebrynet hevet til oppunder panneluggen gikk han ned på kne med en rose i munnen og resten i favnen, og nå sitter jeg her og lurer på hva pokker det er han har gjort galt!!! ( #HåreteMannPåKne ) For noe MÅ det være!( #HvaFaenLissom? )

Når han kommer hjem er det mulig jeg binder han til fura, tar en kopp kaffe, og venter på e tilståelse!

Tenårene er ikke så ille, tross alt. Panikkalderen er mye verre!!!

#HaEnFinDag