Mannfolk og mus

060

060 Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

BloggEtter forrige blogginnlegg der jeg skriver om gubben vs. italienske drømmemenn i billige kioskromaner, har flere spurt om hva gubben mener om det å bli utlevert på bloggen. «Stakkars Ronny,» sier folk. «Han som er så stille og rolig, han som bare er snill og god!»

Snill og god, my ass!

Altså, han er det! Verdens snilleste faktisk, og jeg vet jeg er heldig som har han, men i dag har han køddet med feil mus, og akkurat sånn tenker jeg er grunnlag for skilsmisse!

Jeg hater mus! Hater det, og han vet det. Han vet også at på grunn av han er den nedre delen av undertegnede delvis lekk, og noe av det som utløser ufrivillig skvetting av ulikt omfang er nettopp mus!

Dagens historie starter kl. 08.10.

Jeg er nydusjet, matpakker er smurt og lagt i tre skolesekker, jeg har kledd på meg og tar med en søppelpose på vei ut døra.

Jeg ankommer søppelbøtta kl. 08.11, holder søppelposen i venstre hånd og sykkelen med høyre. Jeg åpner lokket på søppelkassen, og finner følgende «presang med kort» fra gubbestuten!

Kroppen min har en egen forsvarsmekanisme når jeg ser mus, død eller levende:

1. Jeg skriker. Helt ukontrollert, og høyt!

2. Tærne krøller seg og stivner. Det tar noen timer før de retter seg ut og jeg får tilbake normal gange.

3. Hjertebank og smak av galle i munnen.

4. Jeg tisser på meg! Dette også helt ukontrollert!

Det har seg sånn at denne dama i en kort periode av livet ble gravid bare gubben tok av seg tennissokkene. Sånn helt seriøst! Det raslet i eggstokkene bare han hevet et øyebryn mot meg, og jeg satt festet til den hårete mannekroppen som bananfluer i et råttent fruktfat. Gubben gikk liksom ikke glipp av en eneste fordømt eggløsning tidlig på 2000-tallet, og den ene ungen etter den andre skvatt ut av det som i dag er en slarkete hengekøye av en livmor.

Les hele innlegget her!

Vi fikk unger oftere enn vi fikk tilbake på skatten på den tiden, og når man får tre gutter med ni måneder og et kvarters mellomrom, ja, da skjer det noe med knipemuskelen der nede i venusgrotten.

Jeg kan per dags dato, til tross for gjentatte knipeøvelser i tide og utide, ikke hoppe på trampoline, le, hoste, nyse eller bli skremt.

Skvetter jeg, ja så skvetter jeg ...

Så sånn er det. En død mus i søpla, en skvettende mus i underbuksa, og ei illsint kjerring med blogg!

Så sto jeg der ved søpla, med søppelposen fremdeles i hånda og hjertet i halsen, mens jeg ukontrollert tisset nok til at den nye buksa fra Cubus var ubrukelig, og fruen pent måtte dusje og skifte enda en gang før jobb.

Onsdagskvelden brukes derfor til klesvask, sårt trengte knipeøvelser, og utklekking av hevnplan til den spermhaugen som har skyld i hele hendelsen.

Nå håper jeg bare at denne framtidige lille musejegeren blir en like dyktig skadedyrutrydder som sin mor, slik at Ronny i framtiden ikke finner noen mus å leke seg med!

Les flere innlegg fra Janne Nordvang her!

Artikkeltags