Gå til sidens hovedinnhold

Kampen for høna endte i sorg

Artikkelen er over 3 år gammel

Blogg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I går kveld da jeg skulle ta inn hønene oppdaget jeg lille Doris i en krok i hønsegården. Hun satt med hodet ned og så svært redusert ut.

Jeg sjekket henne igjen og igjen gjennom kvelden, men plutselig ble hun verre. Hun heiv etter pusten, og jeg så meg nødt til å ta henne med inn.

Lille Doris har aldri lagt egg før, så muligheten for at det første egget var vanskelig å få ut, var meget stor.

Hun ble badet i lunket vann, smurt inn med olje, massert og lagt på en varmepute. Etter hvert lot jeg henne mer i fred på badet. Hun lå i sitt lille innredete bur med håndklær, dempet belysning og tilgjengelig vann.

Les flere innlegg fra bloggen «Knotmerr» her!

Jeg tenkte i og med at hun ikke var den mest tillitsfulle i flokken, ble hun bare stresset av alt «maset» enn godt var.

Jeg ringte venner som er kyndige innen hønsehold, og fulgte alle gode råd til punkt og prikke. Tusen takk, blant annet til Kaia!

Uansett gikk det riktig galt. Doris ble så syk at lidelsene ble hjerteskjærende store. Hun måtte få slippe. Jeg kjente ansvaret for denne lille skapningen i hver trevl av kroppen min.

Midt på natten bar jeg henne gråtende ut til hoggestabben.

Kysset henne varmt på hodet før øksa falt.

Jeg håper det finnes en hønsehimmel.

Farvel Doris, jeg klarte ikke å hjelpe deg!

 

Kommentarer til denne saken