Før all snøen forsvant, skapte den problemer for Marianne Merli fra Skjetten.

Hun opplevde nemlig å få en saftig fartsbot fordi fartsgrenseskiltet var dekket med snø.

– Uten leselig skilting, antok jeg at fartsgrensen på stedet var 80 kilometer i timen, da det var godt utenfor definisjonen tettbebygd område. Jeg ble helt perpleks da fotoboksen blitset, forteller Merli.

Merli jobber til daglig som trafikklærer ved Hønsen Sjåførskole, og er godt kjent med veitrafikkloven og trafikkregler.

Over fartsgrensen

Det var i februar at Merli var ute og kjørte på riksvei 3 ved Øksna i Elverum. Dagene før hadde det kommet snø, i tillegg hadde det blåst og fokket. Veibanen var imidlertid fin, da det både var blitt brøytet og saltet, ifølge Merli.

Siden skiltene var dekket med snø og derfor uleselige, forholdt Merli seg til veitrafikklovens § 6 der det blant annet heter at «dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t».

Det Merli ikke visste var at fartsgrensen på den aktuelle strekningen var 70 km/t.

Da boten på 2600 kroner dukket opp i postkassa, bestemte Merli seg for å sende en klage til Politiets ATK-senter, der hun la ved et bilde av det nedsnødde skiltet.

LES OGSÅ: – Lurt å senke farten

Plikt til å undersøke

Den erfarne trafikklæreren ble svært overrasket over svaret hun nylig mottok fra Politiet ATK-senter. I brevet skriver politiet at de ikke betviler Merlis forklaring. De synes også at bildet Merli har tatt er «svært godt og meget illustrerende». Likevel mener politiet at forelegget må opprettholdes.

«Selv om skiltene var dekket av snø, står de jo der og det indikerer under enhver omstendighet et varsel om noe til bilføreren. Fartsgrenseskiltet er rundt, og da ser man at det står et forbudsskilt der. Juridisk vurdert heter det da at når føreren velger å fortsette kjøringen uten å foreta nærmere undersøkelser og/eller på annen måte unnlater å foreta endringer i kjøreadferd, må dette i det minste tillegges vedkommende som uaktsomhet. Skyldkravet i veitrafikkloven er forsett eller uaktsomhet», skriver politiet i brevet.

Kost og truger

Ordlyden i brevet har fått Merli til å reagere. Trafikklæreren har finlest lover og regler og vært i kontakt med fagfolk for å ettergå politiets påstander, uten å lykkes. Romerikes Blad har heller ikke lykkes med å finne dokumentasjon på politiets tolkning.

– Hvis det er slik at det er bilistens plikt til å stoppe og børste snø av skilter, frykter jeg at 0-visjonen vil nå nye høyder. I verste fall kan bilister bli påkjørt og drept i forsøk på være lovlydige borgere. Nedsnødde skilter kan jo også stå på strekninger hvor det faktisk er forbudt å parkere eller det er forbudt med forbikjøring, påpeker Merli.

Hun vil også vite hvordan man mener bilene skal merkes når de må stoppe i veikanten for å måke av nedsnødde skilter.

– Biler som har i oppgave å utføre slike jobber er godt merket, og med oransje, blinkende lys på taket. De er også utstyrt med redskap for slike jobber. Er det slik at vi bilister må ha lange feiekoster som skal rekke både tre og fire meter over bakken, liggende i bilen? Kanskje også truger for å forsere brøytekantene for å nå fram til skiltene i grøfta, lurer Merli.

Blir politianmeldt

Trafikklæreren lurer også på om dette er noe hun nå må begynne å lære bort til sine elever.

– Hva vil sensorene si når vi kjørelærere begynner å lære bort at kandidatene på førerprøver må stoppe for å «foreta nærmere undersøkelser» av nedsnødde skilt, undrer Merli.

Hun har nå nektet å vedta forelegget. Det betyr at saken vil bli anmeldt til politiet.

– Jeg synes ikke det er riktig at bilister skal straffes for uleselige skilt, sier Merli.