Dette koster oss 600 mill hvert år

KOSTBART: Viltpåkjørsler koster samfunnet hundrevis av millioner hvert år.

KOSTBART: Viltpåkjørsler koster samfunnet hundrevis av millioner hvert år.

Artikkelen er over 5 år gammel

Daglig dør 17 dyr på norske veier. De materielle skadene koster samfunnet enorme summer.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

Viltpåkjørsler koster samfunnet hundrevis av millioner hvert eneste år.

En fersk rapport fra Statens vegvesen viser at 6.388 hjortevilt årlig mister livet på norske veier. Noe som i gjennomsnitt er 17 dyr hver eneste dag.

I tillegg til at påkjørselen fører til lidelse og død for selve dyret har det også en enorm samfunnsøkonomisk kostnad.

Beregninger viser at den kan ligge på hele 600 millioner kroner hvert år.

Viltgjerder

Viltgjerder har i mange år vært et av veivesenets viktigste tiltak for å hindre elgpåkjørsler langs veiene. I en fersk rapport fra Statens vegvesen viser det seg imidlertid at det kostbare tiltaket trolig har null effekt på ulykkesstatistikken.

– Dette er veldig overraskende. Det er jo naturlig å tro at viltgjerder skal fungere, men tallene viser altså noe annet. Dette viser bare hvor viktig det er med slike rapporter, sier overingeniør Halvard Moe i Statens vegvesen.

400 per meter

Det er ikke få kroner som er brukt på viltgjerder på Romerike de siste 10-15 årene. Ifølge veivesenet er det satt opp mange mil med viltgjerder i distriktet. Med en prislapp på mellom 250 og 400 kroner meteren, innebærer det at det er brukt mange millioner på et tiltak som angivelig ikke fungerer.

– Hva er årsaken til at viltgjerder ikke fungerer?

– Det er vanskelig å si. Vi har jo trodd at det fungerte. Men ifølge rapporten er det vanskelig å hindre dyrenes naturlige trekkbevegelser. Hvis elgen vil krysse veien, bare fortsetter den til gjerdet slutter. I tillegg utnytter den ofte svake punkter og hull i gjerdet, forteller Moe.

– Hvorfor gikk man for en slik løsning i utgangspunktet?

– Det var vel en gjengs oppfatning av at slike gjerder ville fungere. Det var jo ikke så unaturlig å tro det. Ifølge overingeniøren er man nødt til å kombinere viltgjerder med underganger eller bruer over veien, slik at elgen ikke må krysse selve veibanen.

– Elgen må ledes inn til disse planovergangene eller undergangene. Dersom elgen må krysse veien, hender det at den forviller seg inn mellom gjerdene. Da må viltnemnda ofte ut og skyte dyret, forteller Moe.

– Kan det blir aktuelt å lage flere slike underganger eller bruer?

– Det koster over 20 millioner kroner å lage en slik undergang, så det blir nok ikke bygget mange, sier han.

Kraftig økning

I 2010 ble det registrert 601 viltpåkjørsler på Romerike. Det er en økning på nesten 65 prosent siden 2006, hvor tilsvarende tall var 367. Ifølge overingeniør Moe er det vanskelig å si hva som er årsaken til denne økningen.

– Kommunene har kanskje blitt flinkere til å rapportere, for nå er det blitt påbudt. I tillegg vet vi jo at småviltbestanden har økt kraftig, sier Moe.

På Romerike skjer det flest viltpåkjørsler i Aurskog-Høland, Eidsvoll og Ullensaker. I disse tre kommunene skjer over halvparten av distriktets viltulykker. Majoriteten av dyrene som blir drept på romeriksveiene er rådyr, mens elg er en klar nummer to. Det er også elgpåkjørsler som representerer det største samfunnsproblemet.

Ifølge veivesenet koster en elgpåkjørsel samfunnet 200.000 kroner. Det innebærer at skogens konge har bidratt til materielle skader for over 220 millioner kroner i perioden 2006 til 2010 – bare i Akershus.

Småviltulykker koster i gjennomsnitt 25.000 kroner og beløper seg til 46 millioner i samme periode.

– Elgpåkjørsel fører til store skader. Derfor er det viktig å forhindre ulykkene, sier Moe.

Tiltak som fungerer

Ifølge overingeniøren har veivesenet nå kommet fram til et tiltak som fungerer: Rydding av timetersbelter langs veien.

– Bedre sikt har en klar effekt, spesielt i kombinasjon med fôringstiltak. På den måte holder vi elgen unna veien, samtidig som bilistene får bedre tid til å bremse ned hvis dyret først forviller seg ut i veibanen, sier overingeniøren.

Veivesenet har allerede ryddet timetersbelter på cirka 60 kilometer, flere steder på begge sider av veien. Og i tiden som kommer, vil flere strekninger bli ryddet på tilsvarende måte.

– Nå skal vi gå gjennom den ferske rapporten, for å finne ut hvor det skjer flest ulykker og er mest behov, forteller Moe.

Artikkeltags