I tenårene var det mye fokus på kropp. Som jente var det ekstra fokus på dem som ikke hadde pupp og noen opererte inn silikon tidlig. Kroppsidealet var satt. Smal figur, store bryster. Dette innlegget skal handle om nettopp dette idealet. Det som kan oppfattes som minoriteten i tenårene, med noen av de utfordringene som hører med.

Som 14 åring var jeg ferdig utvokst og skilte meg tydelig ut blant jevnaldrende. Jeg følte meg komplett alene som tenåring i å ikke finne en bh som passet. En bh som var liten nok rundt, men stor nok i cupen. De med minst vidde, hvis de ble laget, forsvant på dagen. Hvor forvirrende er det ikke som 14 åring å få kommentarer på sin egen kropp, å få beskjed om at det er akkurat som modellene i bladene, men det finnes ikke en eneste bh i den mest befolkede delen av landet som passer? Kroppsidealet tilbys altså ikke passende bryststøtte? Samfunnets kroppsideal tilbys, hvis heldig, en bh som ser ut som den tilhører bestemor?

Man må som tenåring betale 5-6-700 kr for bh-en? Jeg husker ofte jeg tenkte at det blir ikke laget klær til sånne som meg. Det må være noe galt med meg. En sårbar tid, med bryster man ikke ønsker, skvulpende rundt i mangel på en bh som passer. En bh som finnes og som man har råd til. Ensom i opplevelsene, men absolutt ikke alene.

Gjenbruk

Da jeg for en tid tilbake fant ut at jeg ikke passet i min ganske nye BH lengre, la jeg den ut for salg. Det er ikke noe jeg normalt ville gjort, men jeg har 7 år bak meg gråtende i et prøverom, så jeg tenkte at jeg skulle, som man sier på godt norsk: help a sister out. For en respons. Jeg har solgt mye for å få studenthverdagen i koronatid til å gå rundt, men jeg har aldri opplevd lignende. Jenter og kvinner fra 15 til 30 år gamle tok kontakt med spørsmål om passform og støtte. «Den var så fin, men jeg tror jeg må ha større cup» var ofte svaret etter litt snakk frem og tilbake.

Etter å ha åpnet meg litt til de fremmede jentene som ønsket å kjøpe bh på Tise og Finn, kom lignende historier som min rasende. Hvor alene, annerledes og utafor man har følt seg. At ingen forstår og ingen klær passer. Erfaringer rundt skulder, nakke og ryggsmerter. At det er for dyrt som 17- åring eller student å kjøpe nytt. Kommentarene fra de rundt, om å ha idealkroppen og møte null forståelse i butikker «sykt heldig», «forstår ikke problemet» etc.

Historier om å ikke kunne være med på de første rundene undertøysshopping med jentene, fordi det ikke finnes noe i riktig størrelse. Man skiller seg tidlig ut i mengden og har opplevelser, de fleste venninner ikke forstår. Historier om en tid i tenårene hvor kropp er vanskelig, man gjør alt for å passe inn, men må gå gråtende fra butikken igjen og igjen.

Bølgepupp

Vi husker det alle. Det er ekstra stas å dra på senteret som ungdom. Det er stas å kjøpe klær på egen hånd. Spare til noe man ønsker seg. Som ser fantastisk ut på dukken. For det gjelder ikke bare brystholdere, men også klær. Det er klart at her er det gjort en stor jobb for å inkludere flere typer fasonger på dukker og klesstørrelser i de største butikkene i Norge.

Det oppleves allikevel som at unge kvinner med noe større bryst er glemt. For når man kommer i prøverommet tyter det pupp. Pupp opp til haka, pupp på siden, rullekakepupp, flatklemt pupp, bølgepupp. Det strammer over brystet. Den ønskede topp eller kjole er ikke bare for trang, den blir følgende også for kort. Butikkselgere og venninner gaper: «oiii, ja ja ... Du er heldig!". En av jentene skrev til meg: «De sier jo egentlig at jeg er heldig som har valget mellom å gå naken eller se ut som en potetsekk. Det gir ikke mening». Historiene jeg fikk var lik mine egne opplevelser og samtalene ble avsluttet på omtrent akkurat samme måte: «Så deilig å endelig snakke med noen som forstår».

Så, til alle de unge jentene der ute som føler seg forvirra og annerledes fordi de ifølge samfunnet «vant i genlotteriet», men erfarer det på en annen måte. Det er ikke noe galt med deg. Slutt aldri å snakke om det som oppleves forvirrende og urettferdig. Slå et slag for å normalisere det idealiserte. Det er på tide.

Vilde Kokkin (27), Student, Lørenskog