Gå til sidens hovedinnhold

Barne- og ungdomskulturen – ny giv eller på tomgang?

Kronikk

Forfatterforbundet har med stor interesse lest regjeringens stortingsmelding 18 (20/21) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge som i disse dager er til behandling i Familie- og kulturkomiteen. For første gang i historien settes kultur for barn og unge så tydelig på dagsorden. Dette ambisiøse dokumentet skal det navigeres etter når kursen skal stikkes ut for en framtidig kulturpolitikk for aldersgruppen. «Dette kan bli en renessanse for barne- og ungdomskulturen,» uttalte Kultur- og likestillingsminister Abid Raja da regjeringen la fram meldingen. Vi vet at renessansemalere som Leonardo da Vinci og Michelangelo ble finansiert av monarker, rikmannsfamilier og kirken. Så spørsmålet mange i kultursektoren stiller seg vedrørende stortingsmeldingen er hvordan regjeringen vil innfri dersom finansene ikke holder tritt med de høye ambisjonene.

I denne sammenhengen er det skjønnlitteratur for barn- og unge som opptar oss. Vi har alle, på et eller annet tidspunkt, vært barn og husker fortsatt da fortellingenes magi traff oss, kanskje gjennom Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, Anne Cath Vestlys Lillebror og Knerten eller Robert Louis Stevensons Skatten på Sjørøverøya. Morgensdagens barn og unge behøver også denne magiske opplevelsen for å utvikle sin egen fantasi og skaperevne. De vil nok møte fortellinger som i større grad reflekterer deres verden og erfaringer, men like så essensielt er det at dette er fortellinger av høy kvalitet. Vi stiller oss bak meldingens hovedmålsettinger: tilgjengelighet, kvalitet, opplevelse og deltakelse.

Vi støtter meldingens fokus på bibliotekene som en sentral arena for barn og unge. Ikke ett eneste bibliotek må legges ned, de må heller rustes opp. Innkjøpsordningen av litteratur for barn og unge er for så vidt god, men kan selvsagt bli bedre. Andelen frie midler til kommunene for innkjøp av bøker til bibliotek må økes og Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for skolebibliotekene bør tilføres mer penger.

Litteratur for barn og unge må være tilgjengelig i alle formater, i et bredest mulig utvalg og innenfor alle sjangere på folkebiblioteker og skolebiblioteker. Utvalget av e-bøker og strømmebøker for lyd bør også utvides. I tillegg bør bibliotekene styrkes med flere litterære arrangementer innrettet mot aldersgruppen.

Digital tilgjengelighet hvisker ut geografiske skillelinjer og appellerer til millenniumsgenerasjonen. Samtidig som barn og unges digitale hverdag byr på muligheter, men vi deler også meldingens bekymringer. Språk og språkopplæring er viktigere enn noensinne for at unge skal oppleve, forstå og interagere med forskjellige kulturelle uttrykk de møter i sin digitale verden.

Skal barn og unge få stimulert leselysten i møte med skjønnlitteraturen må bøker og lesing være en selvfølgelighet fra barnehage til videregående skole. De må motiveres til å lese, både på skolen og i fritiden, slik at en sterk lesekultur kan dyrkes fram. Vi oppfatter at lesing i skolen ofte er for nytten her og nå fremfor lesing for gleden og modningen. De negative resultatene for lesing blant barn og unge i PISA-undersøkelser må munne ut i en storstilt innsats for aldersgruppen. Forfatterforbundet mener stortingsmeldingen gir fortjente lovord til tiltak som Sommerles, Bokslukerprisen og Uprisen. I tillegg må det støttes opp omorganisasjoner som Foreningen !Les, initiativtaker til Ungdommens kritikerpris.

Vi stiller oss også positiv til en satsning på Kulturskolen, hvor enkelte kommuner tilbyr skapende skriving. Dette tilbudet bør utvides og være tilgjengelig flere steder for at barn og unge skal ta en aktiv, deltakende rolle i sine kreative prosesser. Hvem vet – kan hende fanger en slikt tilbud opp neste generasjons Maja Lunde?

Den kulturelle skolesekken (DKS) vies et helt kapittel i stortingsmeldingen. Etter vår mening er DKS en suksesshistorie som ikke kan fullroses nok. Ordningen har gitt barn og unge kulturelle opplevelser de ellers ikke hadde fått, inkludert litteraturformidling. Gjennom oppdrag for DKS har også forfattere fått kjærkomne inntekter. Vi mener DKS i høyeste grad må styrkes og videreføres.

Norsk barne- og ungdomslitteratur står stødig kvalitetsmessig, samtidig etterlyser meldingen enda større mangfold. Forfatterne må ha forutsigbare, økonomiske rammebetingelser dersom barne- og ungdomslitteraturen fortsatt skal være et satsningsområde.

Det er Forfatterforbundets klare oppfatning at det skal den være i uoverskuelig framtid. Som så mange aktører har påpekt; Stortingsmelding 18 må følges opp med tilstrekkelige midler for at kultur for barn og unge skal få det historiske løftet som regjeringen har intensjoner om. Det er ikke småtterier den har gitt seg i kast med. Våre barn og unge har selv spilt inn tankene meldingen bygger på. Da kan vi vel også positivt avventende si det med en lettere omskriving av Bjørnstjerne Bjørnson: Undrer oss på hva vi får at se over de høye fjelle?


Kommentarer til denne saken