Gå til sidens hovedinnhold

Bankeren Gjelsvik

Med ande ord

Senterpartiet var jevnstort med H og Ap rundt nyttår. Partiet var helt oppe i 21 prosent på landsplan, og Vedum seilte opp som en mulig statsminister. Nå er situasjonen en annen. Sp har falt ned til 17, mens Ap har økt til rundt 24. Støre trer fram som en stadig mer sannsynlig statsminister, parallelt med at Vedums kandidatur svekkes.

Andelen Sp-velgere fra 2017 som sier de vil stemme Sp igjen, har falt noe siden januar. Men lojalitetsnivået er fremdeles på sterke 79 prosent, ifølge både nasjonale målinger og Sentios Akershus-måling som RB presenterte i helgen. Sp henter fortsatt mange velgere fra særlig Ap, Frp og H og Frp, selv om plussforholdet er noe redusert.

Indre entusiasme, nasjonaliseringsbølge, blå regjering i åtte år, Aps problemer, strukturreformer og god kommunikasjon er noen av forklaringene på Sps sterke stilling. I tillegg nyter partiet meget sterk velgertillit i distriktspolitikken. Disse momentene står seg, selv om intensiteten i strukturdebatten kanskje har dabbet noe av og Ap har sett en viss lysning i det siste.

Sp har jevnt over økt sin tillit i de fleste saker sammenlignet med 2017-valget, i følge velgerundersøkelsene. Det gir partiet noe bedre bredde. Likevel er det distriktspolitikk som er og blir partiets desiderte vinnersak. Det er både en styrke og svakhet. Styrke i den forstand at det gjør valgstrategien enklere: Få alle saker til å handle om motsetning mellom senter-periferi. Svakheten er at Sp kan framstå for ensakspreget og retorikken bli for monoton i lengden.

Den sosiale velgerprofilen viser at Sp er noe overrepresentert blant menn. Og blant rurale, eldre velgere med lav utdanning og inntekt. Vi bør like fullt være klar over at partiets framgang de senere årene har kommet på bred front i alle velgergrupper.

Sp står sterkt i Innlandet, Trøndelag, Nord-Norge og Sogn og Fjordane. Svakheten er det sentrale Østlandet og Sør-Vestlandet. Framgangen ved høstens stortingsvalg ser ut til å bli relativt sterkest i Nord-Norge. Nøkkelen her blir om Ap kan hente tilbake flere av velgerne som har gått til Sp.

Akershus er blant Sps svakeste kretser, men partiet har meget sterk oppslutning i flere småkommuner på Romerike. Men de positive nasjonale trendene og kretsens store velgergrunnlag, gjør at jeg nå skal skrive en setning som jeg aldri trodde at jeg kom til å skrive: Toppkandidaten i Akershus Sp, Sigbjørn Gjelsvik, har i øyeblikket ett av partiets klart sikreste mandater i hele landet! Han ser ut til å få et historisk følge av andrekandidat Else Marie Rødby inn på Tinget, men hun er et langt mer usikkert kort.

Et Ap på oppadgående og Sp i motsatt retning kan føre til at Gjelsvik og co kan slippe litt mer unna et kritisk søkelys i skuddlinjen bak de to store i valgkampen. I så fall er det gunstig for et parti som gjennom hele denne opposisjonsperioden synes å trives best i angrep. Holder Sp dagens stilling helt inn, så kan de gjøre sitt livs beste valg og tre inn i en ny, rødgrønn regjering i høst med et solid mandat fra velgerne.

Valgkampen avgjør kraften i Sp-framgangen.

Kommentarer til denne saken