Gå til sidens hovedinnhold

Atomopprydding kan koste 21 milliarder kroner

Foreløpige beregninger viser at det vil koste rundt 21 milliarder kroner å rydde opp etter driften av de norsk atomanleggene.

Jobben kan ta så mye som 50–60 år, ifølge regjeringen , som fredag la fram en egen stortingsmeldingen om oppryddingen ved reaktorene og hvordan arbeidet skal organiseres.

Det må bygges nye anlegg, deponier og lagre for atomavfallet, og en del av det brukte brenselet fra atomreaktorene må muligens behandles i utlandet før det kan deponeres, heter det.

Det understrekes at flere sentrale temaer fortsatt er under utredning, men regjeringen opplyser at de årlige bevilgningene til arbeidet vil vokse raskt og at det er behov for en strategi for arbeidet.

– Dyrere for hvert år

Institutt for energiteknikk (IFE), som har hatt ansvar for reaktorene, frykter det kan bli enda dyrere.

– Kostnadene er allerede beregnet til 21 milliarder kroner, og for hvert år som går før arbeidet kommer i gang, øker dette med minst 400 millioner kroner, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i en pressemelding.

– Stortingsmeldingen rammer inn arbeidet, men vi savner tydelighet om fremdrift, tydelig avklaring av roller og ansvar, og hvordan man skal håndtere risiko for forsinkelser, sier han.

Eget organ

Regjeringen har opprettet et eget organ som skal ha kontroll på oppryddingen og håndteringen av norsk atomavfall, Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Det er fortsatt uklart når de skal overta anleggene slik at nedbyggingen kan komme i gang, påpeker IFE.

Huseby er engstelig for at instituttet skal måtte ta for mye av kostnadene med oppbyggingen, og at det skal gå ut over andre oppgaver.

Langt inn i framtiden

– Regjeringen vil ha fokus på miljø, helse, sikkerhet, åpenhet og kostnadseffektive løsninger i oppryddingsarbeidet, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Ifølge henne vil så mange som 15 Storting framover måtte ta beslutninger om oppryddingsarbeidet.

– Dette stiller krav til planlegging og gode politiske prosesser. Vi må finne forutsigbare løsninger som både er tverrpolitiske og langsiktige, sier Nybø.

Ville ikke ha atomkraft

Norge ville etter krigen satse på atomkraft til energiforsyning og transport, og den første norske reaktoren startet opp på Kjeller like utenfor Oslo i 1951.

På 1970-tallet ble det imidlertid klart at det ikke var politisk flertall for å satse på kjernekraft i Norge.

Forskningsreaktoren på Halden ble besluttet stengt i 2018, og året etter ble det bestemt at også anlegget på Kjeller skulle stenges.

Kommentarer til denne saken