Atter en konge

Årets idrettsutøver: Aksel Lund Svindal med sine tre medaljer fra OL Vancouver 2010. Det var utslagsgivende da RBs lesere nok en gang kåret kjellergutten til årets idrettsutøver på Romerike. Foto: Scanpix

Årets idrettsutøver: Aksel Lund Svindal med sine tre medaljer fra OL Vancouver 2010. Det var utslagsgivende da RBs lesere nok en gang kåret kjellergutten til årets idrettsutøver på Romerike. Foto: Scanpix

Artikkelen er over 10 år gammel

OL-triumfene var mer enn nok for Aksel Lund Svindal (28): Etter noen februardager som Ringenes Herre er han i ferd med å bli den største kongen av alle hos Romerikes Blads lesere.

DEL

Etter å ha blitt Årets idrettsutøver på Romerike for femte gang er han nå likt med Bjørn Dæhlie.

Og lite tyder på at Aksel Lund Svindal ikke skal bli størst av alle.

En medalje av hver valør genererte nok sympatisører til at 28-åringen vant årets rekordjevne kåring. Mellom de fem beste skilte det kun 2,9 prosentpoeng.

Skriv din gratulasjon til Aksel nederst i artikkelen!

– Jeg går ikke rundt og tenker på slike kåringer og jeg synes det er fryktelig vanskelig å sammenlikne meg med andre utøvere, som for eksempel Bjørn Dæhlie. Men det er klart jeg setter pris på dette. Det er tross alt fra Romerike jeg er, selv om jeg har flyttet, sier han til Romerikes Blad.

– Mye større

Men om han er beskjeden når han skal sammenlikne seg selv med andre, forkynte Kjeller-karen seg ikke akkurat beskjedent av matfatet i Vancouver.

OL ble en fest – på mer enn én måte for Lund Svindal.

– Det er så mye større enn et VM. Det er ikke bare din egen idrett. OL er så mye mer. Det var en stor opplevelse fra start til slutt.

19. februar kom selve prikken over i-en. Super-G’en var nærmest perfekt – god som gull.

– Er det et øyeblikk jeg virkelig husker fra 2010, er det følelsen akkurat da jeg krysset målstreken. Spenningen; følelsen var god, men det hender at jeg får en overraskelse Da jeg så at jeg hadde skilt meg ut, mens det var korte avstander mellom de andre, skjønte jeg at jeg var på vei mot noe stort.

Gullfølelsen ble heller ikke mindre av noe annet han så i målområdet.

– Når Kjetil André Aamodt går fullstendig bananas, er det grunn til å være optimist. Han var jo helt vill, humrer Aamodts arvtaker som Norges ubestridte alpinkonge.

Sluttspurt

Like suveren var han ikke da Romerikes Blad skulle kåre Årets idrettsutøver. På alpinspråket lå han bak på alle mellomtidene, men det siste døgnet passerte han barndomskamerat og nabo, terrengsyklisten, Ole-Christian Fagerli (28).

– Ole-Christian, Simen (lillebror) og jeg hadde nye moro da vi var yngre. Vi var ikke akkurat redde for å bli svette, møkkete og for å få skrubbsår. Ole-Christian har lagt ned veldig mye trening og hadde også vært en verdig vinner.

Fagerli selv har de samme inntrykkene fra barndommen.

– Det gikk heftig for seg, men det var både lite slåssing og klager fra naboen. Moren min sa jo at Aksel kom til å bli verdensmester allerede da han var liten. Han var et råskinn og vi konkurrerte om alt.

Nå treffes de en gang i blant – når alpinstjernen er hjemme i Riisalléen på Kjeller. Senest møttes kameratene i julehelgen.

I bag og koffert

Mye tid til feiring av både jul, nyttår og tittel blir det imidlertid ikke.

I kveld sender han opp raketter hjemme i Innsbruck.

Allerede søndag venter parallellslalåm i München – et par timers kjøretur unna.

– Det blir fryktelig mye reising – opp mot 250 dager i året. Selv om jeg får redd opp sengen min på hotell, blir det litt mye. Men det er selve reisingen som er det tyngste. Jeg liker meg best når jeg kan være lenge på ett sted – som i OL.

Det ga resultater. For OL i Vancouver var kun en konge verdig.

Artikkeltags