Gå til sidens hovedinnhold

Åpen diskusjon om habilitet

Kronikk

Olje- og energiminister Tina Bru har oppnevnt et utvalg som skal undersøke Gjerdrumskredet. Dette arbeidet får stor betydning for erstatningsoppgjøret.

Det fremgår av mandatet at: «Utvalget skal heller ikke foreta en vurdering av ev. skyldspørsmål eller erstatningsansvar. Formålet med utredningen er ikke å undersøke eventuelle lovbrudd.»

I tidligere saker har mandatene hatt lignende avgrensning. I praksis får imidlertid utvalgenes arbeid stor betydning for erstatningsoppgjørene. Rapporten etter Kattmarkaskredet i Namsos i 2009 er den grundigste undersøkelsesrapporten som er laget etter et kvikkleireskred i nyere tid i Norge. Den ble avgjørende for at Statens vegvesen og Namsos kommune erkjente erstatningsansvar.

Rapporten om kvikkleireskredet på Nord-Statland i 2014 var ikke like grundig. Den konkluderte med at det var en vibrovals som utløste skredet. Tingretten var ikke enig, og dermed fikk de skadelidte utbetalt naturskadeerstatning. Dersom tingretten hadde vært enig kunne det i stedet ha banet vei for et erstatningssøksmål mot entreprenøren.

Retningslinjene

Sistnevnte sak viser at det har stor betydning hvordan utvalget innhenter og dokumenterer vitneforklaringer. Gjør man en liten feil blir rapporten «advokatmat», som er akkurat det Tina Bru ønsker å unngå.

Det blir derfor viktig for utvalget å ha gode retningslinjer for arbeidet. Mandatet viser til utredningsinstruksen, men utvalget har mange oppgaver som ikke dekkes av den. Etter min mening bør de i tillegg se hen til reglene som ble foreslått i NOU 2009:9 Lov om offentlige utredningskommisjoner. Loven er ikke vedtatt, men reglene bør fungere godt som retningslinjer for det arbeidet som utvalget skal gjøre.

Kompetansen

Utvalget består av «tungvektere» innenfor sine respektive felter. Det er også første gang i nyere tid at en tidligere toppolitiker, en økonom eller en jurist er med i en undersøkelsesgruppe etter et kvikkleireskred.

Utvalget ledes av Inge Ryan. Han har vært fylkesmann i Nord-Trøndelag, samt parlamentarisk leder og nestleder i SV.

Annegrete Bruvoll er økonom og forsker i Menon Economics. Hun har ledet store offentlige utredninger.

Gunnar Ove Hæreid, er jurist og assisterende statsforvalter i Vestland fylke. Han har vært dommerfullmektig og konstituert dommer, og arbeidet i flere år hos Sivilombudsmannen. Det siste innebærer at han har mye kompetanse i forvaltningsrett. Det kan også bety at han får et hovedansvar for å vurdere hva kommunen og tiltakshaverne har gjort mht. sine plikter til å utrede grunnforholdene før utbyggingen. Hæreid har også vært advokat hos regjeringsadvokaten, med hovedansvar for naturskade.

Tone Merete Muthanna er professor i bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Hun er ekspert på overvannshåndtering og erosjonssikring, et tema som har fått økt fokus i medias dekning av skredet.

Inger-Lise Solberg har doktorgrad i ingeniørgeologi og er forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Hun arbeider med kartlegging og forskning knyttet til skred i løsmasser, hovedsakelig kvikkleireskred. Solberg er også prosjektleder for Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG).

Steinar Nordal er professor i geoteknikk ved NTNU. Det er neppe noen i Norge som har deltatt i flere evalueringer av kvikkleireskred enn han. Nordal ledet blant annet gruppa som undersøkte Kattmarkaskredet.

Hanne Bratlie Ottesen er senioringeniør i Statens vegvesen. Hun har blant annet jobbet med skredrisiko i forbindelse med veibygging.

Ketil Matvik Foldal er geograf og beredskapssjef i Lillestrøm kommune. Han har lang erfaring med beredskap, utbygging i fareområder og regelverk knyttet til dette.

Habiliteten

NOU 2009:9 foreslo en streng norm for medlemmenes habilitet. På side 89 fremgår det at:

«Kommisjonsundersøkelse er en særlig utredningsform som stiller store krav til tillit. Av denne grunn antar lovutvalget det skal lite til før en særlig tilknytning til saken vil virke inhabiliserende.»

I rapporten etter Kattmarkaskredet står det at det har vært «en prosjektkultur innen Statens vegvesen som i dette tilfelle har ført til at sikkerheten har kommet i skyggen av budsjettrammene». Dagbladet har satt søkelyset på at røret som leder overvann under fylkesvei 120 i Gjerdrum er underdimensjonert. Det åpner for at Statens vegvesen på ny kan komme i erstatningsansvar, noe som kan bli en stor belastning for etaten.

Jeg blir derfor ikke overrasket hvis noen stiller spørsmål ved at en som er ansatt i Statens vegvesen er med i utvalget. Andre vil peke på at Ottesen er ansatt i vegdirektoratet, ikke i divisjon for vegbygging, og at fylkeskommunen har overtatt ansvaret for veien.

Foldal var med i kommunens interne evaluering av kvikkleireskredet i 2016 i Sørum, der tre litauiske arbeidere døde. Lillestrøm kommune kan imidlertid ikke ettergå tiltakshaverens ansvar pga. inhabilitet. Kommunen har også innrømmet at den misforsto skredkartene. Bærum kommune tar over som settemyndighet.

Vi kan se for oss at Gjerdrum kommune ble valgt som settemyndighet. I så fall ville de to nabokommunene i praksis ha «utvekslet ansatte» som undersøkte hverandres kvikkleireskred. Siden kommunens mulige uaktsomhet kan være et underliggende tema i begge sakene, antar jeg at mange ser det røde flagget i det eksemplet. Men blir det bedre når det bare er den ene naboen som undersøker den andre?

En eventuell mangel på distanse trenger ikke å få konsekvenser for utredningen. I Kattmarkasaken var rapporten bestilt av Samferdselsdepartementet. Den fremsto likevel ikke som om den var påvirket av at Statens vegvesen var underlagt departementet. Det er imidlertid ikke et argument for at det ikke er nødvendig å vie habilitetsspørsmålet oppmerksomhet.

Konklusjon

Medlemmene har utvilsomt høy kompetanse. Tiden vil vise om allmennheten føler stor tillit til medlemmenes uavhengighet. Det kan avhenge av utvalgets konklusjoner, som kan få direkte innflytelse på skadeoppgjøret. Derfor er det viktig å ha en åpen diskusjon både om habilitetsspørsmålet og om retningslinjene for arbeidet.

Kommentarer til denne saken