Etter at Sørum kommune opparbeidet Krogstad på grensen til Fet kommune som næringspark har planene vært mange. Det vi husker best er planen om småflyplass, som ble skrinlagt etter store protester. Så ble det etablert et lager for mottak og bearbeiding av avløpsslam, og nå har planen om et anlegg for produksjon av biogass blitt godkjent.

Statsforvalteren krever imidlertid at anlegget knytter seg til offentlig renseanlegg for avløpsvannet fra produksjonen og NRVA (Nedre Romerike Vannverk / Avløpsselskap IKS) har valgt en av tre mulige «korridorer» for vann/avløp, strøm og fiber. De har valgt den traseen som de mener er enklest og billigst, gjennom den uberørte Vanakleivdalen, langs skogsbilveier i Fetmarka og med sjøkabel gjennom Hvaltjern. Kablene kommer opp på badeplassen på Hvaltjern, og skal gå derfra til industrianlegget på Heia.

Alle i Fetsundområdet kjenner Hvaltjern. Det er der vi har skoleavslutninger, barna lærer å svømme, og vi har grillsammenkomster med vennefamilier. Dette området brukes av befolkningen hele året. På de grunne områdene av Hvaltjern, slik som ved badeplassen, må det gjøres omfattende gravearbeid for å få lagt ned kabelen. I andre og dypere deler av vannet vil kablene senkes ned som sjøkabler.

Nesten verre er det at NRVA vil legge traseen gjennom den uberørte Vanakleivdalen. Den har bratte sider og er ganske utilgjengelig. Derfor har den vilttrekk av gaupe og hjortevilt og er tilholdssted for fugler som musvåk, hønsehauk og ravn. Det er i tillegg flere nøkkelbiotoper som myrområder med svartor, lind, hassel og store forekomster av tysbast. Det er sjelden å finne et så uberørt naturområde tett på bebodde områder. Dette har stor betydning for det varierte plante- og dyrelivet som finnes i Vanakleivdalen. De bratte fjellsidene og den trange dalen med steinblokker strødd i landskapet gir gode leveområder for fugl, ikke minst for rovfugl. De færreste har vært nede i dalen, men har fulgt stien forbi Abbortjern til utsiktspunktet Vanakleiva, hvor man kan se ned i stupet. Det planlegges å lage en traktorvei gjennom dalen, slik at kablene kan legges under veien. Dermed vil mange arter komme til å forsvinne fra dette hittil fredelige leveområdet. Hvor mange slike steder har vi da igjen i Lillestrøm kommune? Vi snakker mye om hvor viktig naturmangfold er, men da må vi ikke bare snakke, men bli bedre på å bevare naturen.

Det er fullt mulig for NRVA å legge ledningene langs FV170 (Kompveien), noe som vil spare verdifull natur, og kanskje i tillegg gi en anleggsvei som kan omgjøres til sykkelvei langs denne trafikkerte strekningen. Dette ville øke samfunnsnytten betraktelig, så her har vi en sjelden mulighet til både å spare verdifull natur, og samtidig få en samfunnsmessig gevinst. Vi har ikke sett noe kostnadsoverslag som sammenligner de to aktuelle alternativene. NRVA hevder at det foreligger omreguleringsplaner av Kompveien som hindrer denne traseen, men Statens Vegvesen opplyser at denne planen ble frafalt etter at det ble innført strekningsmåling av hastighet på veien.

Det er helt sikkert behov for et biogassanlegg til Lillestrøms store og voksende befolkning. Men en kommune på snart 90.000 innbyggere trenger også natur- og friluftsområder. Derfor må vi forsøke å bygge på naturens premisser. Kan vi i 2022 klare å sette bevaring av natur høyere enn kortsiktig økonomisk vinning? Da bør den nødvendige infrastrukturen for vann og avløp gå langs FV170, og ikke tvers igjennom sårbar natur.