– Livet er for kort, også i et fengsel til å irritere seg for lenge av gangen, svarer Arne Treholt, som sonet tre av i alt åtte og et halvt års fengsel på Ullersmo når Romerikes Blad spør hva han irriterte seg mest over da han satt fengslet. 

Nå lever 77-åringen et tilbaketrukket liv i Moskva, men har ingen problemer med å snakke om hvordan soningen var da han ble dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.

 – Noe av det mest ydmykende og belastende var nakenstrippingen som jeg måtte igjennom før og etter besøk. Det ble begrunnet med risiko for innsmugling av narkotika. Alle visste at jeg aldri hadde brukt stoff. Jeg hadde drevet det til å røyke en halv sigarett i mitt liv. Men her kunne det ikke gjøres noen forskjell, enten det var advokater eller pårørende som kom på besøk. Min far var en av dem som trofast besøkte meg hver eneste lørdag i åtte år! Strippe måtte jeg gjøre til skinnet. Jeg opplevde det som nedverdigende og som et uttrykk for vilkårlig maktdemonstrasjon fra myndighetenes side. Jeg så dette som et spesielt uttrykk fra hvordan også norske myndigheter har sine måter å trykke på dem som allerede ligger nede.

Arne Treholt ble overflyttet fra Ila fengsel til Ullersmo i juni 1986. Der satt han til august 1989, før han igjen ble sendt tilbake til Ila landsfengsel. Treholt ble løslatt 3. juli i 1992 av helsegrunner etter å ha blitt benådet av Kongen i statsråd. Han hadde da sonet 8,5 år av straffen på 20 års fengsel.

Arne Treholt husker fortsatt mye av det som skjedde under tiden bak murene på slutten av 80-tallet.

– Jeg satt isolert de første halvannet årene på en lukket avdeling sammen med fem, seks andre fanger. Vi ble låst ut til en times lufting på dagen i en gitterbinge på fem ganger fem meter hvor vi kunne gå flere runder før vi ble innelåst på cellene. Jeg husker også at vi fikk se TV på et felles oppholdsrom fram til innlåsing klokka 20.30, sier han. 

Han ble arrestert på Fornebu i 1984. Like før sommerferien i 1985 ble akademikeren og politikeren dømt til 20 års ubetinget fengsel for landssvik og spionasje. Han mener fortsatt dommen er feil. Grunnen til flyttingen fra Ila til Ullersmo i 86 var fordi Treholt visstnok skulle ha lagt planer om å organisere en flukt fra Ila. Planene ble avslørt og han havnet på Romerike.

I løpet av soningen satt Treholt isolert fem år. Det siste halvannet året på Ullersmo ble han flyttet til en fellesskapsavdeling ute i fengselet der det satt 16 andre fanger.

Trening var Treholts redning for å overleve i fengselet.

– Jeg kan nok telle på en hånd hvor mange ganger jeg ikke trente de årene jeg satt fengslet. De første årene i Drammen fengsel løp jeg runder som var sju, åtte meter lange i en luftebinge på taket. Det var stort da jeg til slutt kom ut i luftegården på Ullersmo med runder på 500 meter, det ble rene luksusen. 

Treholt opplevde flere lyspunkter med sin trening. Ett av dem var da Akershus Arbeiderblad, nå Romerikes Blad besøkte fengselet for å lage reportasje på Treholt og hans måte å overleve i fengselet på. Journalist Terje Karlsson og fotograf Kay Stenshjemmet ordnet med joggesko, treningsdrakter og bager til alle innsatte som var med i treningsgruppa til Treholt. 

Arne Treholt husker de ansatte på Ullersmo som profesjonelle og at de bare gjorde jobben sin. Men det er to han gjerne vil fremheve og som gjorde livet lettere for ham. 

– Idrettskonsulentene Hans Alstad og Karl Helland klarte å oppmuntre meg og gjøre livet lettere, særlig i den tiden jeg satt isolert.

I tillegg til trening brukte Treholt tiden i fengsel på å lese og studere. Han klarte også å svare på mer enn de 5.000 brev som han fikk tilsendt i den tiden han var arrestert. 

– På Ullersmo hjalp jeg også medfanger med søknader og klagesaker. Jeg hadde opptil 30 til 40 «klienter» og konkurrerte på en måte med sosialkontoret i fengselet, sier han. Treholt ble også valgt til tillitsmann for fangene under oppholdet på Ullersmo.

Han husker spesielt en episode godt etter at han ble tillitsmann. Det var sommeren 1988 og han hadde nettopp blitt innelåst etter matpausen. 

– Jeg fikk beskjed over høyttaleranlegget om å melde meg for daværende direktør Kjell Tjønnøy. En nederlender som sonet på Kløfta hadde nettopp mistet sin søster og fått avslag for å være til stede i begravelsen. Han tok en tikilos vektløfterstang med seg ut i luftegården og slo vilt rundt seg mens vaktene forsøkte å få kontroll over situasjonen. 

Treholt forteller at direktøren ba han om å forsøke å snakke nederlenderen til rette. Jeg lovte å prøve, men ville ha med meg kameraten til den rabiate fangen som tolk.

– Før jeg gikk inn i luftegården fikk jeg bekreftelse fra direktøren om at ikke nederlenderen skulle få ekstra straff for episoden. Vi fikk roet ham ned og hadde en times lang samtale i vektløfterrommet. Jeg syntes at Tjønnøy oppførte seg klokt i den dramatiske situasjonen vi var i.

Under fengselsoppholdet, i 1987 giftet Treholt for tredje gang. Denne gangen med den 26 år yngre Renee Michelle. De fikk aldri leve sammen i frihet.

– Jeg ble løslatt i juli 1992 og min kone døde i slutten av mai. Hun hadde vært en utrolig støtte for meg i fengselstiden. Jeg var i dyp sorg, da jeg noen uker etterpå fikk beskjeden om at jeg igjen var en fri mann. Følelsen av igjen å kunne puste fritt var overveldende men blandet med smerte, sorg og savn etter en kvinne som hadde gitt så mye av sitt liv til meg. Jeg skulle starte på nytt – men uten henne.

Selv med mye sorg og smerte tenker Treholt tilbake med takknemlighet og ydmykhet på alle som stilte opp for ham.

– Jeg tenker på en far som alltid var der for meg, søsken og venner som hadde bidratt til at jeg fortsatt sto oppreist. Jeg var full av motstridende tanker da jeg gikk ut av fengselsportene med mine to plastposer, usikker på om jeg igjen var klar for en ny livsreise.