I lørdagens avis kunne vi lese om journalist Caroline Bjerkland lange ut om offerrollen hun har inntatt som uskyldig part i streiken. Det er problematisk presseetisk i den forstand at man som uavhengig journalist tydelig velger part i i konflikten.

Les også

Slik ser timeplanen til datteren min ut neste uke. Det er nesten så man må le

Arbeidslivets spilleregler er slik at streik rammer en tredjepart. Det blir dessverre en konsekvens av problematikken. De streikende beklager at tredjeparten rammes, det er ikke det de ønsker.

De ønsker å være hos elevene sine i klasserommet og barna i barnehagen. Men at hun samtidig velger å adressere ansvaret til lærerne for at streiken rammer barn etter pandemien, er hårreisende.

Lærerne er en av yrkesgruppene som la ned en ekstraordinær innsats i pandemien. Ikke bare når det kom til undervisning på nett, organisering og oppfølging av tilbud for barn som trenger ekstra støtte. Men også tilbake i klasserommet, i kohorter, der smittevern trumfet undervisningsopplegg og lærere ble tillagt enda flere arbeidsoppgaver.

Uten noen form for kompensasjon. At lærerne blir pålagt ekstra ansvar for at foresatte må organisere hverdagen sin på en annen måte under streiken, er på sin plass å adressere til politikerne.

Dagens elever, er morgendagens fremtid

Det er politikerne som bevilger midler til kommunene. Det er kommunene som prioriterer hvordan midlene fordeles innenfor rammene. Ergo, våre folkevalgte må prioritere midlene annerledes. Det er ikke opp til lærerne hvordan politikerne fordeler pengene.

Vårt samfunn er basert på fellesskolen, at alle barn skal ha like muligheter i livet uansett utgangspunkt. Fellesskolen i Norge har så sterkt samfunnsmandat, at en streik engasjerer de fleste i samfunnet vårt.

Derfor skal våre elever ha kompetente, utdannede lærere. Når rundt 20 prosent av de som underviser i klasserommene våre i dag ikke er kvalifiserte lærere, er det noe som trengs å adresseres.

Lærere som har forutsetninger for å gi barna våre den kunnskapen de trenger i livet for å bli fremtidens samfunnsborgere. Det er dagens elever som skal bygge landet videre i fremtiden.

Det er statens og kommunens ansvar at våre undervisere er kvalifiserte og kompetente til å forme fremtiden vår. Og ivareta de barna som trenger ekstra støtte og de som trenger hjelp for å mestre skolehverdagen. Derfor må vi ha flere lærere med lærerutdanning. Heve statusen og rammevilkårene for læreryrket.

Skoleleder kan be om dispensasjon

Skoleleder har mulighet til å be om dispensasjon i streiken, for å beskytte de barna som trenger det mest. Så når noen aktører i debatten drar inn de sårbare barna, er det bare for å skyve problemet med dagens skole og lærermangel foran seg.

Vi har lest i ulike medier den siste uka at foresatte er så bekymret for barna under streiken og at de har lidd nok under streiken.

Satt på spissen her, hva hadde konsekvensene vært om barna går hele grunnskoleløpet uten en kvalifisert lærer? Tro meg, konsekvensene blir enda større da enn om lærerne streiker nå.

Engasjement

At Caroline Bjerkland skriver på måten hun gjør, betyr at hun er engasjert. Det er fint med engasjement. Derfor hadde det vært på sin plass å bruke det engasjementet til å rette kritikken der den hører hjemme.

Nemlig til KS.

For skal dagens lærere stå i arbeidslivet til pensjonsalder, må utdanning lønne seg. Rammevilkårene skal ivareta lærerne, men også elevene. At lærerne seiler akterut lønnsmessig vil ha enorme konsekvenser for å beholde dagens kompetanse i skolen, samt å rekruttere morgendagens lærere.

Og å unngå lærerflukt. Det er en alarmerende situasjon vi er i, og vi må heve stemmene for dagens barn, unge, lærere og stå sammen som samfunn. Når det skrives at rammene rundt de unge brister, ja, da skal det adresseres mot øvrigheten. Ikke mot lærerne. Det blir for enkelt og skaper et dårlig og unyansert debattklima.

Ikke lærernes ansvar

De samfunnsmessige konsekvensene vil bli enorme som du skriver, men ikke fordi foresatte må ta seg litt fri for å ivareta egne barn. Men fordi kunnskapsgrunnlaget til dagens generasjon i skolen står i fare.

Vi trenger modige politikere som taler lærernes og elevenes sak. Det er IKKE lærernes ansvar at problemet med ufaglærte lærere i skolen og at lønnsvilkårene er håpløse i forhold til utdanning, samfunnsansvar og kompleksiteten læreryrket har.

Derfor støtter Rødt de streikende.

Kathrine Asbjørnsen (lokalpolitiker og pedagog), på vegne av styret i Rødt Ullensaker/Nannestad