I et forsøk på å ta et oppgjør med dem Hallgeir B. Skjelstad kaller ulvehaterne, feier han unyansert med seg både jegere og jakthundeiere.

Som informasjonssjef i en interesseorganisasjon blir man godt vant med kraftfulle ytringer i polariserte debatter. Sterke meninger skal det være høyde for, men det finnes en nedre grense. Den går ved stigmatisering av grupper. Hallgeir B. Skjelstad krysser denne grensen i sin ytring 7. februar, og det fortjener en kommentar.
 

Snevert natursyn

Hallgeir B. Skjelstad har gjennom mange år hatt mange gode refleksjoner i Naturspeilet-spalten i Romerikes Blad. Dessverre begår han et solid bomskudd i sin ytring sist lørdag. I et forsøk på å ta et oppgjør med dem han kaller ulvehaterne, feier han unyansert med seg både jegere og jakthundeiere i samme slengen. Under overskriften «Hatets apostler», stempler han dem som mennesker med et snevert natursyn. «De som primært går til skogs for å jaga og dræpa».

Den norske jegerstanden representerer et tverrsnitt av Norges befolkning. Jakta er det viktigste verktøyet viltforvaltningen har, og det fungerer i det store og det hele svært bra. Stortinget har uttalt at også når vi skal forvalte de store rovdyra, så skal jakt være førstevalget. Det sikrer delaktighet og forståelse for rovviltforvaltningen, i tillegg til at man trekker på den naturkunnskapen som finnes blant jegerne. Kostnadseffektivt er det også.
 

200.000 løser jegeravgift

Debatten rundt forvaltning av rovdyra, og særlig ulven, er som alle vet både følelsesladet og vanskelig. Meningene er sterke på begge sider. Det er det rom for, ikke minst i avisspaltene. Men vi skal ikke glemme at det i bakkant av disse debattene skal gjennomføres en praktisk forvaltning av de store rovdyra. Stortinget har satt rammene for rovviltforvaltningen gjennom rovdyrforliket.

Ut fra det forliket springer det ut en forvaltning som skal bygge på en grunnleggende tillit og deltagelse fra mange, også jegerne. Det er et skjørt samarbeid som krever gjensidig respekt.

Det er i denne konteksten Skjelstads ytring blir et utidig sleivspark godt under beltestedet. Å gi folk karakteristikker som hatefulle, skyteglade mordere med en snever egeninteresse bidrar neppe til å bygge oppunder et godt samarbeid og en god rovviltforvaltning. Å stemple jakta som en snever hobby er rimelig drøyt i et land der nær 200.000 personer hvert år løser jegeravgiften for å dra på jakt, og hvor jegerregisteret inneholder rundt en halv million navn. Vi er mange som finner glede i å gå på jakt, og som har den nødvendige ydmykhet til samspillet i naturen. Vi kjenner oss absolutt ikke igjen i Skjelstads virkelighetsbeskrivelse. Heldigvis.