Gå til sidens hovedinnhold

Å betale erstatning er ikke frivillig

Leserinnlegg

I Romerikes Blad den 17. februar kunne vi lese at mange innbyggere i Gjerdrum som har bolig nær skredområdet, ikke ønsker å flytte hjem. De ønsker erstatning fra kommunen fordi de mener at de ikke kan bruke boligene sine. Kommunestyret i Gjerdrum har drøftet saken og vedtatt enstemmig at de ikke kan «bruke fellesskapets midler» til å betale erstatning.

Det er imidlertid ikke slik – heldigvis – at en skadevolder kan velge fritt om han vil betale erstatning til en skadelidt.

Ved første øyekast kan kommunestyrets begrunnelse høres plausibelt nok ut. I sitt svar til de berørte innbyggerne skriver kommunestyret nemlig at kommunen ikke vil betale erstatning til «de som føler utrygghet ved å flytte tilbake til egen bolig, i områder som NVE har vurdert som trygge».

Kommunen legger til grunn at husene er trygge, og da kan man flytte hjem. Kan man flytte hjem, trenger man ikke erstatning.

Men så enkelt er det nok ikke.

Kommunen gir i sitt svar et inntrykk av at saken bare dreier seg om innbyggernes følelser. Slike følelser av utrygghet kan ikke gi erstatning, mener kommunen, så lenge det faktisk ikke er utrygt.

Saken dreier seg imidlertid ikke om følelser, men om penger. Hadde saken kun dreiet seg om en følelse av utrygghet, så kunne jo innbyggerne simpelthen ha kjøpt seg et hus et annet sted, og flyttet. Å kjøpe nytt hus blir imidlertid ikke så lett når deres nåværende bolig har sunket dramatisk i verdi på grunn av skredet, og det dramatiske verditapet trolig vil vare i lang tid. Et verditap på fast eiendom er et økonomisk tap som kan være erstatningsrettslig vernet. Med et slikt erstatningsrettslig vern kan innbyggerne selv velge hvor de vil bo – de som alle andre.

Spørsmålet blir om kommunen har erstatningsplikt for innbyggernes økonomiske tap. Dette blir et spørsmål om hvor vidt kommunen kan klandres for verditapet.

Har kommunen eller noen på kommunens vegne begått feil da reguleringsplanen ble vedtatt, eller da byggetillatelsene bli gitt, kan det gi grunnlag for erstatningsansvar.

Gjennom media har vi dessuten kunnet lese og høre om at kompetente enkeltpersoner gjennom flere år har advart kommunen om risiko for jordskred, tilsynelatende uten at kommunen har tatt grep.

Dersom kommunen på denne måten gjør seg skyldig i klanderverdige handlinger eller passivitet, vil kommunen kunne pådra seg erstatningsansvar overfor alle som har lidt et økonomisk tap som følge av skredet.

Rikard Berg, advokat, Wahl-Larsen Advokatfirma AS

Kommentarer til denne saken