Selv om oppmerksomheten for oss i andre verdenskrig for det meste var på de europeiske og nordafrikanske krigsteatrene, var ikke stillehavsområdet mindre viktig. Forbrytelsene begått der av japanerne, alliert med Hitler-Tyskland og Mussolinis Italia, mot sivilbefolkningen var av enorm grusomhet. Okkupasjonen av den koreanske halvøya og fastlands-Kina siden 1937 var forbundet med de alvorligste forbrytelsene. En av de grusomste er massakren i Nanking, som begynte allerede 13. desember 1937, og resulterte i døden til rundt 300.000 kinesiske sivile.

Pearl Harbor

Den største forbrytelsen mot freden i Stillehavskrigen var uten tvil angrepet på Pearl Harbor, et overraskelsesangrep fra japanske marineflystyrker på den amerikanske stillehavsflåten forankret i Hawaii-territoriet 7. desember 1941. Angrepet skadet eller ødela 17 amerikanske krigsskip, ødela 188 fly og drepte 2 403 amerikanere, blant de 68 sivile, mens 1 178 amerikanere ble såret. Selv om mye av den amerikanske stillehavsflåten ble eliminert av angrepet, ble havnens infrastruktur lite påvirket, noe som gjorde at USA kunne gjenoppta bruken av basen i de påfølgende månedene. Senere kom det frem at japanerne hadde gjort rekognosering uten at det ble tatt alvorlig.

Japans aggresjon

Med dette angrepet forsøkte japanerne å få total kontroll over Stillehavsregionen, ikke minst av store råvarer som olje og transportveier. En kontroll hvor japanerne helt siden 1868 hadde innledet en ambisjon om å bli en stormakt i verdensbildet. Japans langvarige aggresjon førte til mange konflikter og kriger med sine naboland og mange mener at den japanske militære ekspansjonen også inspirerte Hitler.

USA erklærer krig den 8.desember 1941

Etter angrepet på Pearl Harbor erklærte USA krig mot Japan dagen etter, og til gjengjeld erklærte Hitler-Tyskland og Mussolinis Italia, som var alliert med Japan, krig med USA 11. desember 1941.

Gjennom dette angrepet lyktes den amerikanske regjeringen med å mobilisere den amerikanske befolkningen, som til da, stort sett hadde vært tilbakeholden til å gå inn i krigen. Frem til dette tidspunktet hadde USA deltatt i andre verdenskrig ved å gi bistand, spesielt til Storbritannia, men det var ingen felles strategi med andre stater som var truet av nazistene eller japanernes krigs ekspensjon.

Man kan derfor helt forsvarlig snakke om at med angrepet på Pearl Harbor tok det allierte samarbeidet, i betydningen en «anti-Hitler-koalisjon» sin begynnelse.

Krigens grusomme fortsettelse har vi alle nok fått med oss, men etter Pearl Harbor utløste det nok en økt nødvendighet av at det beste er å være forberedt på krig også i fredstid. Det er en sikkerhetspolitisk nødvendighet å ha full informasjon hva andre stater planlegger eller setter i kraft slik at ingen overraskelsesangrep kommer og trigger en ny verdenskrig.

Disse desemberdagene i 1941, for 80 år siden, bør minne oss på at vi bør alltid være på vakt mot nye ambisjoner om større makt, både militært og politisk.