«Ensom ulv» er et begrep som ikke gir mening. Terrorister er del av nettverk som inspirerer hverandre.

Det ifølge forsker og forfatter Harald Klungtveit (forskning.no 16.7.20). Medforfatter Cathrine Thorleifsson peker på hvordan Brenton Tarrant, som sto bak terroren i Christchurch var tydelig inspirert av 22. juli-terroristen.

Litt klokere

Kanskje kan det gjøre oss litt klokere å bli med forfatter Astrid S. Dypvik på en reise gjennom det mørke Tyskland. Hun viser hvordan de høyreradikale i Tyskland dyrker et miljø og et debattklima som terroristene bak volden og attentatene er helt avhengige av. Ulver er og blir flokkdyr, og flokken deres i Tyskland går langt inn i de såkalte respektables rekker. De «respektable» sørger for tankegodset, de driver forlag, leser Hamsun og holder seminarer, og de kan framstå som både sympatiske og intellektuelle, slik Dypvik beskriver. I tillegg er de glimrende strateger – særlig når det gjelder å polarisere den politiske debatten.

Akkurat det siste er det mange eksempler på også i Norge – sågar fra tidligere statsråder – mens de var i embete! Og hvem i arbeiderbevegelsen kan glemme den famøse «Drøm fra Disneyland»-kronikken i 2010, elleve måneder før terrorangrepet, der Aps politikk hevdes å skulle «rive landet vårt i fillebiter» og der Frp- kronikkforfatterne spør «hva som er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen?». «Den respektable» – stortingsmannen – flyttet grenser. De andre kunne så tillate seg mer. I neste runde ble nye grenser i debatten flyttet – hele veien etter 22. juli.

Subkulturer

Dypviks bok, som altså utelukkende omhandler Tyskland, peker på slike mekanismer og viser hvordan de som ikke er «respektable» i stedet arrangerer politiske mønstringer med egne ordensvakter i det offentlige rom. De marsjerer, og de tyr til vold. Det utvikles kulturer og subkulturer med glidende overganger fra «de respektable» til de mindre respektable. Det er i en slik sammensatt ytre høyre-kultur at tilsynelatende «ensomme ulver» finner sine politiske hjem. Det er der de får helt nødvendig stimuli for at konspirasjonsideer, aggresjon og sinne skal bli til handlinger. I disse miljøene florerer det av politiske «manifester».

Polarisering

De politiske ideene kjenner ikke noen grenser. I «Konservatismens bibliotek» i Fasanenstraße i Berlin finner vi eksempelvis en viss Fjordmann/Peder Jensens bok, «Forsvar Europa». De eksklusive lokalene på den fornemme adressen er finansiert av en skipsreder fra Hamburg. «Konservatismens bibliotek» er et viktig møtested og politisk verksted for Tysklands «Nye Høyre», hvor også folkevalgte representanter fra partiet AfD i Den tyske forbundsdagen kommer på besøk (Dypvik 2021).

«De respektable» og strategenes rolle er å endre debattklimaet og skape polarisering. Det gir også større rom for ekstreme meningsytringer i sosiale medier og på gateplan gjennom marsjer og demonstrasjoner, der målene alltid er innvandrere, i økende grad jøder, samt det politiske etablissementet som alltid framstilles som en indre fiende i landet.

Det er lærerikt å se nærmere på Tyskland. Det er mange tilfeller av ytre-høyre terrorisme og det er geografisk og kulturelt nært. Det kan gjøre oss litt bedre i stand til å forstå mer av hva slags politisk kultur, tankemønstre, konspirative ideer og «logikk» som kan ligge bak den nøye planlagte og gjennomførte politiske terrorismen mot arbeiderbevegelsen den 22. juli 2011.

Kilder: «Det mørke Tyskland» (Astrid Sverresdotter Dypvik), forskning.no, Frankfurter

Allgemeine Zeitung, derspiegel.de