1978: Skjebneåret for Vebjørn Tandberg

Direktør ved Tandbergs Radiofabrikk, Vebjørn Tandberg i profil, med fabrikkhallen i bakgrunnen.  Bildet er fra 1968

Direktør ved Tandbergs Radiofabrikk, Vebjørn Tandberg i profil, med fabrikkhallen i bakgrunnen. Bildet er fra 1968 Foto:

Av

Det var etter å ha mottatt brevet fra Tandbergs Radiofabrikks nye styreleder, at tidligere sjef for fabrikken med produksjonslokaler blant annet på Kjeller, Vebjørn Tandberg, tok sitt eget liv. I brevet sto det blant annet: «Ditt nærvær ved bedriften er til mer skade enn gagn for selskapet. »

DEL

HistorieÅ ta sitt eget liv er en tragedie. Den rammer familie, venner og mange andre.

Som allerede kjent for leserne valgte grunnlegger og sjef for Tandbergs Radiofabrikk, Vebjørn Tandberg, å ta sitt eget liv 31. august 1978. Det var dramatisk både for de mange ansatte, men også for det norske folk da det ble kjent i mediene at Tandbergs utgang var selvmord. En fortvilelse hos de ansatte i bedriften som var «familien» til Vebjørn Tandberg.

Ari Behns selvmord har ført til en større åpenhet om selvmord. Nylig hadde bladet VI MENN en to siders artikkel om Tandbergs Radiofabrikk, hvor bladet også kommer inn på Tandbergs selvmord.

Fra produksjonshallen. Tandbergs Radiofabrikk hadde blant annet fabrikk på Kjellerholen.

Fra produksjonshallen. Tandbergs Radiofabrikk hadde blant annet fabrikk på Kjellerholen. Foto:

Jeg mener det er viktig å få historien om det som skjedde for 42 år siden rundt de tragiske omstendigheter ved Tandbergs bortgang.

I industrihistorien om – Radionette og om Radionette i Tandberg-konsernet – har jeg gjort studier og undersøkelser i flere år også om denne saken som jeg nå forteller om.

Vebjørn Tandberg (1904–1978) ga ut sin bok «Mennesket i bedriften i 1976. Samtlige ansatte fikk boken som gave. Jeg mottok min i Sandvika 26. november 1976. I boken ga han uttrykk for sine mange tanker som han også hadde på sine utallige aftener med de ansatte i Nordbergveien. Tandberg kåserte etter at jenkadansen rundt bassenget og spising av bløtkake og appelsindrikk var over, ofte emner om mennesket og det positive ved å arbeide sammen, og naturligvis mest gleden over å arbeide sammen i konsernet. Det var 30 personer til stede, 30 stoler og 30 garderobeskap (skifte til badetøy), så vidt jeg kan huske.

Den norske næringslibvsgründeren Vebjørn Tandberg, valgte å ta sitt eget liv i 1978 etter å ha blitt utestengt fra sitt livsverk.

Den norske næringslibvsgründeren Vebjørn Tandberg, valgte å ta sitt eget liv i 1978 etter å ha blitt utestengt fra sitt livsverk. Foto:

Mediesjarm og livsstil

Vebjørn Tandberg var i flere år en velkjent og skattet profil i mediene, hvor han muntert og direkte med sin nordlandske dialekt doserte om aktuelle ting i samfunnet. Det mange nok husker er at han om morgenen smurte noen skiver brød til frokost og matpakke, hvor pålegget var geitost. Hans mediesjarm og nøysomme livsstil er berømt.

Pensjonist

I 1974 ble Tandberg pensjonist. Han utnevnte som ny toppleder (både adm. direktør og styreformann) i Tandberg-konsernet sivilingeniør Andreas Skogvold (1920-2000), tidligere direktør for seksjonen radio og tv. Det er velkjent at Tandberg i sin nye tilværelse som pensjonist fortsatt ville forbeholde seg retten til å bli hørt. Han bodde fortsatt i den store boligen i Nordbergveien, eid av bedriften, besøkte fabrikkene, mest fabrikken på Kjelsås, og gikk rundt og pratet med de ansatte. Han har ikke egen familie. Han var «gift med fabrikken» og det som opptok hans interesser. Fabrikken med de ansatte. Hans påvirkningskraft var mektig i og utenfor fabrikken.

Konsernets økonomiske situasjon

Tandberg-aksjene ga utbytte til aksjonærene i de første årene, men det ble det slutt på fra driftsåret 1975. Bedriftens inntjeningsevne var mager. I de siste årene opplevde Tandberg å se sitt livsverk komme opp i store økonomiske vanskeligheter. Allerede i 1968 så enkelte i ledelsen tendensene.

I 1977 ble aksjekapitalen betraktelig nedskrevet. Samtidig begynte offentlige låneinstitusjoner å trå til med betydelige midler til lån og garantier, uten at det hjalp noe særlig.

I mars 1977 ble ny styreformann valgt. Sivilingeniør og profilert arbeiderpartimedlem Finn Lied avløste Skogvold. Ny adm. direktør ble ansatt, Erland Raastad (1935-1997), men han trakk seg 16. august før han begynte. Han mente bedriften ikke var slik han hadde forestilt seg.

Sommeren/høsten 1977 ble flere av lederne også på direktørnivå bedt om å slutte. Nye direktører for data-, markedsførings- og økonomiseksjonene kom inn og senere også husadvokat/direksjonssekretær, samtlige hentet utenifra. Internt kom både ny personalsjef og utviklingsleder.

Ny adm. direktør, sivilingeniør Svein Erik Sørlie

Svein Erik Sørlie (1925–2015) ble av styret konstituert som adm. direktør 22. august 1977. Han var før han ble ansatt i Tandberg oberstløytnant i Hæren. Han ble i 1967 ansatt i Tandberg som sjef for Materiellforsyningen som han bygget opp til en effektiv og handlekraftig seksjon. Neste skritt for Sørlie var at han ble direktør for den nyopprettede Data-divisjonen, ved årsskiftet 1976/77. Etter at ny direktør for Data-seksjonen (siviling. Ralph Høibakk) ble ansatt, overtok Sørlie ansvaret for konsernets fabrikasjonsvirksomhet og materiellforsyning.

De populære radioapparatene settes møysommelig sammen, bit for bit.  Bildet er fra fabrikken på Kjeller, og er tatt i 1978.

De populære radioapparatene settes møysommelig sammen, bit for bit. Bildet er fra fabrikken på Kjeller, og er tatt i 1978. Foto:

Sørlie ønsket ikke selv å overta som adm. direktør i Tandberg, men på grunn av Raastads plutselige avgang, måtte selskapet omgående ha adm. direktør, derfor ble Sørlie konstituert, inntil en ny toppsjef ble funnet. Ingen ble funnet. Sørlie mente selv at han ikke hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner til å overta som toppsjef, i en bedrift som i det siste året hadde mange krevende utfordringer hengende over seg. Sørlie hadde tillit til at styret med Finn Lied og Jens Christian Hauge kunne få de nødvendige statlige midler inn i bedriften.

Konsekvensen for Svein Erik Sørlie var at han fortsatte som konsernets toppsjef under de krevende og kompliserte forholdene til Tandberg-konkursen julen 1978. At Sørlie tok på seg oppgaven som toppsjef i konsernet vakte begeistring blant de ansatte. Han nøt stor respekt, var omgjengelig og lydhør. Det er også det inntrykket jeg fikk av Sørlie, når jeg kontaktet ham enten muntlig eller skriftlig, fra fabrikkstedet i Sandvika. En av mine tilleggsoppgaver fra 1976 var å ivareta produktlinjen til Radionette i Tandbergs-konsernet.

Brev til Vebjørn Tandberg

Den 7. august 1978 mottok Vebjørn Tandberg brev fra bedriftens ledelse. Tandberg ble anmodet om å flytte fra Nordbergveien 75, en bolig som også var benyttet som bedriftens representasjonsbolig, eid av bedriften. Konsernet trengte penger og hadde fått taksert boligen til rundt 3 til 4 millioner. Månedlige driftsutgifter kunne spares, også utgifter til en husholderske. Allerede var mye annet satt på sparebluss i bedriften, spare hvor man spare kunne. Vebjørn Tandberg skulle få tilbudt en selveierleilighet. Denne anmodningen tok Tandberg tungt. Han flyttet aldri ut av Nordbergveien.

Et nytt brev – 30. august – som gjorde dypt inntrykk

Som pensjonist hadde Vebjørn Tandberg uttalt muntlig og i sin bok om at han ville bruke sin rett til å besøke fabrikkene og snakke med de ansatte. Det gjorde han ofte. Han uttalte seg fritt også om ledelsen, om adm. direktør og to andre. Tandbergs uttalelser gikk ut på at han hadde motforestillinger om den måten ledelsen gjorde tingene på, dessuten at de to andre ikke passet i sine lederstillinger. Dette kunne ikke ledelsen tolerere. Tandberg hadde tidligere muntlig fått flere advarsler i møter med toppsjefen, men Tandberg fortsatte å bruke sin «rett» til å kritisere ved sine fabrikkbesøk.

Tandberg Radiofabrikk var en stor arbeidsgiver.

Tandberg Radiofabrikk var en stor arbeidsgiver. Foto:

Den 30. august 1978 gikk Vebjørn Tandberg til fabrikken på Kjelsås. I resepsjonen lå det et brev til ham. Han åpnet brevet og ble blek i ansiktet. Det har en tidligere kollega som tilfeldigvis sto i resepsjonen fortalt til meg. Tandberg forlot fabrikken. Fabrikksjefen i Sandvika skulle på et møte på Kjelsås klokken 10, på veien så han Tandberg gå fra fabrikken. Det stusset han over, for vanligvis forlot Tandberg fabrikken om ettermiddagen, fortalte han uken etter til meg. Den 30. var jeg i Skien for å markedsføre Radionette-produkter til forhandlere. Dagen etter den 31. opplyste Dagsrevyen at Vebjørn Tandberg var gått bort. Det gjorde et dypt inntrykk på alle som så på nyhetene.

I brevet av 30. august 1978 til Tandberg ble det gjort klart at administrasjonen anså det «til mer skade enn gagn for selskapet» med Tandbergs bedriftsbesøk. Brevet er undertegnet av Svein Erik Sørlie.

Brevets ordlyd

«Kjære Tandberg,

Vi har hatt en del samtaler i det siste om uttalelser du har latt falle rundt omkring på bedriften under dine besøk her. Jeg har ikke villet ta opp noen diskusjon med deg om noe saksforhold.

Som du er kjent med, anser jeg det meget uheldig at du innen bedriften har latt falle uttalelser om at en av våre øverste ledere ikke var egnet til den stilling han hadde. Jeg har også fått høre at du har diskutert andre lederes egnethet.

Du har også ved flere anledninger ønsket å spre «motforestillinger» hos ansatte i selskapet. Motforestillinger kan i og for seg være både sunt og nyttig, men vil kunne virke svært uheldig hvis en person med din posisjon i forhold til selskapet kommer med dem – og ganske særlig hvis slike motforestillinger gjøres gjeldende i forhold til beslutninger som er fattet av selskapets styrende organer.

Som kjent har selskapet nå nye eiere, nytt styre og langt på vei ny administrasjon. Dette innebærer at mange ting i dag gjøres annerledes enn du er vant til, og vi forstår i og for seg godt at du kan ha motforestillinger mot dette. I den meget vanskelige tid bedriften er inne i, vil imidlertid slike motforestillinger kunne være ett av de momenter som gjør den nødvendige omstillingsprosess vanskelig. For å få bedriften til igjen å gå med overskudd kreves det at alle ledd i organisasjonen lojalt følger opp de beslutninger som er fattet.

I administrasjonen er vi på bakgrunn av ovenstående kommet til at ditt nærvær ved bedriften er til mer skade enn gagn for selskapet, og jeg håper at du som bedriftens stifter har forståelse for at det da er i bedriftens interesse at du slutter med dine bedriftsbesøk.

Bedriftens fremtid og hensynet til alle de ansatte må her tillegges den aller største vekt.

Hvis du vil gi dine synspunkter på forhold i bedriften, ville jeg være takknemlig for dette, men ber da om at du gir disse direkte til meg!».

Opplysning: Ovenfor i brevet opplyses «nye eiere» og «nytt styre». Staten er ny eier og nytt styre med siviløkonom Kjell Anda som styreformann. Styreformann Finn Lied og styremedlemmene Vebjørn Tandberg og Jens Christian Hauge forlot det tidligere Tandberg-styret 30. mars 1978. Dette skiftet av eier og styre skjedde 5 måneder før Tandberg tok sitt liv.

VG skrev om at det var selvmord

VG laget 5. oktober 1978 et stort oppslag: «Etter Vebjørn Tandbergs tragiske død». Ledelsen bør fjernes. Denne sterke kritikken mot ledelsen har avisen fått opplyst skjedde på et allmannamøte i bedriften. Avisen opplyser at blant de ansatte er det reist spørsmål om å få fjernet tre i konsernets toppledelse, og at det bakenforliggende er de tragiske omstendighetene ved Tandbergs bortgang den 31. august, hvor han tok sitt eget liv. Det er første gang en avis opplyser om Tandbergs selvmord.

VG intervjuet direktør Svein Erik Sørlie som ikke ønsket å kommentere saken. Avisen stilte videre spørsmål til Sørlie om hvordan han oppfattet at blant de ansatte hadde reist spørsmål om å fjerne deler av ledelsen, sier Sørlie: «Det er klart at jeg anser disse beskyldningene som klart injurierende, dersom de er rettet mot meg».

Informasjon til de ansatte

Direktør Sørlie sendte også ut informasjon til de ansatte i Tandberg-konsernet om Tandbergs bortgang, hvor enkelte ansatte i fabrikken på Kjelsås muntlig i sorgens hete anklaget Sørlie som sendte brevet til Tandberg å være skyld i hans bortgang. Sørlie klargjorde i brevet at dersom beskyldningene var rettet mot ham, var de injurierende.

Fabrikken på Kjellerholen.  I dag er det OKS Romerikskirken som holder til i lokalene.

Fabrikken på Kjellerholen. I dag er det OKS Romerikskirken som holder til i lokalene. Foto:

I dagene etter den 31. august satte mange frem lys på sitt arbeidsbord. Tragedien var enorm for de ansatte, men etter hvert ble det arbeidsro. Men i mediene blusset saken stadig opp igjen over lengre tid, både om Tandbergs Radiofabrikk, Vebjørn Tandberg og Radionette. Det ble nærmest noe dagligdags for fjernsynstittere og avislesere.

Den siste kvelden

Kvelden/natten til 31. august, etter å ha sendt brever med informasjon om hva som skulle hende ham til forskjellige som han kjente godt, satte Vebjørn Tandberg seg inn i sin eldre Ford Mercury 1952, startet motoren og sovnet inn. Da hadde han skrevet en kort beskjed, nærmest et testament: «Mitt syn på alderdom og død har jeg gitt i min bok. Jeg gir mitt legeme til Universitetets medisinske Institutt for etterfølgende destruksjon. Jeg har intet imot at mitt navn føres opp på gravsteinen til min mor og far i Bodø, men uten seremoniell. Det jeg for øvrig etterlater meg gir jeg til Tandbergs Radiofabrikks Fond.»

Tandberg forteller i sin bok om to som tok sitt eget liv

... «og død har jeg gitt i min bok», skrev Tandberg i sin korte beskjed før han tok sitt liv. Hva kan grunnen være? I sin bok «Mennesket i bedriften» som kom ut like før julen 1976, skrev Tandberg om to forskjellige selvmord. Det ene var en gammel same som gikk ut på vidda for å bli borte.

Tandberg Radiofabrikk, Kjeller, Skedsmo kommune. Foto: 30. april 1977

Tandberg Radiofabrikk, Kjeller, Skedsmo kommune. Foto: 30. april 1977 Foto:

Det andre var om to foreldre som hadde en sønn som ble betatt av en rik kvinne som forlangte, nærmest det umulige av ham. Da han ikke hadde flere gaver å gi henne, sa kvinnen til ham. Du har jo din fars hus. Sønnen stjal skjøtet på huset og kvinnen fikk det av ham.

Da han kom hjem til foreldrene, fant han begge døde, kullosforgiftet. Ved siden av dem lå et brev som sa at de ikke bebreider sønnen, vi er jo gamle og skulle dø snart likevel.

Var boken et forvarsel om et selvmord?

Blant mange ansatte ble opplysningene i Tandbergs bok et samtaleemne, og senere nevnte noen medier at Vebjørn Tandberg kanskje hadde planlagt å ta sitt eget liv, dersom noe negativt om ham eller bedriften skulle komme til å skje. Noe som kanskje kunne være hans egen skyld eller et sårt og psykisk angrep på ham fra andre.

Dødsannonsen om Vebjørn Tandbergs bortgang sto i Aftenposten. «Min kjære bror, vår svoger og vår avholdte onkel siv.ing. Vebjørn Tandberg døde i dag. Oslo, 31. august 1978. Øvrige familie. Bisettelsen har funnet sted.»

Administrasjonen drøftet brevets innhold

Jeg ønsker å gå tilbake til foranledningen til brevet som Vebjørn Tandberg mottok den 30. august 1978 fra administrasjonen. Bedriftens ledergruppe eller for å kalle den for Direksjonen. Adm. direktør undertegnet brevet, men hva skjedde med brevets formulering og interne drøftelser før Tandberg mottok brevet i resepsjonen den 30. august 1978? Det ønsket jeg å forsøke å finne ut av.

Mange andre og jeg, hadde det beste inntrykk av adm. direktør Svein Erik Sørlie som person og sjef, enten fra hans tidligere stillinger eller som toppsjef. Han var det som kan kalles en hedersmann, og samtidig med et enormt ansvar i en bedrift som var nær en konkurs. Et norsk, elektronisk flaggskip med omtrent 2000 ansatte som kjempet for å overleve og som samtidig var helt avhengig av økonomisk hjelp fra staten. Heleid av staten fra 30. mars 1978. Samtidig ble Finn Lied-styret med Finn Lied, Vebjørn Tandberg og Jens Christian Hauge avløst av Kjell Anda-styret. Dette styret ble oppnevnt av staten som ble ny eier av bedriften. Samtidig ble de private aksjene skrevet ned til null.

Brevets innhold ble drøftet i Direksjonen flere ganger. Likeledes om Vebjørn Tandberg skulle få det. Det var enighet om at Tandberg med sine fabrikkbesøk undergravde selskapets ledelse om uttalelsene han lot falle rundt omkring på bedriften. Kunne det også skape problemer for salget av bedriftens produkter, dersom mediene skulle bli kjent med urolighetene i en bedrift hvor skattepengene skulle redde Tandbergs Radiofabrikk. Hvor mange andre norske bedrifter måtte gi opp, uten statlig innsprøytning. Det var flere i regjeringen som stilte slike spørsmål, på kammeret. Likeledes var det et tema om en bedrift som i flere år var i «havsnød», skulle få flere statlige tilskudd. Skulle Vebjørn Tandberg som pensjonist fortsette å disponere en stor bolig som kunne selges. Et salg ville redusere utgifter og få inn mer driftskapital. I en bedrift som måtte slankes og hvor mange hundre ansatte allerede var sagt opp, burde Tandberg også bidra. Alt dette var Direksjonen opptatt av å finne løsninger på. Og naturligvis å komme frem til hvilke produkter, og hvilke datterselskaper i utlandet som skulle beholdes. Sakene om Vebjørn Tandberg var også diskutert med styreformann Kjell Anda. Det skal jeg komme tilbake til.

Det var noe uenighet i Direksjonen

Et medlem i Direksjonen var uenig i at brevet til Tandberg skulle sendes. Medlemmet mente at det burde overleveres av Sørlie til Tandberg. Til det svarte Sørlie at han allerede i flere samtaler hadde forsøkt å få Tandberg til å slutte med sine fabrikkbesøk.

Spørsmål ble stilt om det gjorde noe om pensjonisten Tandberg på 74 år, og hvor forstyrrende det var for ledelsen og selskapet om han lot falle den ene etter andre ord om tre personer i ledelsen. Kunne Tandbergs opptreden skade selskapet noe vesentlig. Men det var full enighet om at det ikke kunne fortsette, og da var et brev til ham en riktig konklusjon.

Brevet var ellers formulert av adm. direktør og en til i Direksjonen.

Telefonsamtale med styreformann Kjell Anda

Jeg ringte hjem til Kjell Anda og spurte ham om styret hadde vært med på å formulere brevet til Tandberg? Svaret hans var at det var administrasjonen og ikke nye styret som kjente Vebjørn Tandberg. Derfor overlot styret til administrasjonen å vurdere om et brev skulle sendes eller ikke til Tandberg. Anda var godt kjent med at Sørlie et par ganger hadde hatt samtale med Tandberg om at han måtte slutte med sine negative uttalelser om ledelsen på sine fabrikkbesøk. Om et brev skulle sendes eller å gjøre det på en annen måte ble et ansvar som adm. direktør skulle ta.

Den gang var det ingen som kunne tenke seg at brevet fikk så fatale følger som at Vebjørn Tandberg skulle ta sitt eget liv. Det var nok ingen som tenkte på at han selv i sin bok i 1976 – «Mennesket i bedriften» – skrev to fortellinger om selvmord.

Etterord

Tidligere merkantil direktør og Vebjørn Tandbergs stedfortreder Stein Ottersen ved Tandbergs Radiofabrikk og etter fusjonen med Radionette var styreformann, skrev 22. desember 1978 en kronikk i Dagbladet – «Hvorfor gikk det galt med Tandberg?»

Stein Ottersens siste avsnitt: «Nå etterpå har det liten hensikt å prøve å finne syndebukker. Det er også unødvendig. Men med nøkternhet og besindighet kan man kanskje lære noe som kan komme til nytte i framtiden. Og pionérene Vebjørn Tandberg og Jan Wessel og alle de andre tusener lojale kvinner og menn som skapte dette storverket, bør få sin velfortjente takk.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags