1.200 intensivplasser med nødbemanning kan skaffes til sommeren

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at sykehusene kan skaffe 1.200 intensivplasser, men det vil bli krevende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at sykehusene kan skaffe 1.200 intensivplasser, men det vil bli krevende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto:

Av

Norske sykehus kan skaffe 1.200 intensivplasser dersom koronaepidemien krever det, men kun i noen få uker og med lavere standard enn normalt, ifølge Bent Høie.

DEL

Helseminister Bent Høie (H) understreker at dette er planer for en nødsituasjon, og at man ikke har en kapasitet på 1.200 plasser normalt.

– Standarden vil ikke være den samme som i en normal situasjon på disse plassene. Dette vil kreve ekstremt mye fra ansatte, og sykehusene vil være presset til det ytterste, sier han til NTB.

Norge venter fortsatt på en leveranse av respiratorer, som trolig kommer i juni/juli. Kapasiteten på 1.200 intensivplasser vil derfor ikke være klar før disse er på plass.

Folkehelseinstituttet anslo i sin risikoanalyse 24. mars at det kan bli behov for opp mot 1.200 intensivplasser for å håndtere en smittetopp i Norge. Helseregionene har fått i oppgave å kartlegge antall intensivplasser ved norske sykehus.

– Sykehusene er bedt om se på hva som må til for å kunne ha en sånn kapasitet. De har vist at de i en nødsituasjon har planer for hvordan dette kan håndteres, sier Høie.

Kun maks kapasitet i noen uker

Helse sør-øst peker i sin rapport på at bemanning vil være en utfordring.

Flere sykehus planlegger en «nødturnus» hvor de ansatte må jobbe vakter på 12,5 timer.

– Dette innebærer at maksimal kapasitet kun kan driftes over noen få uker, heter det.

Er «noen få uker» nok tid til å håndtere en slik smittesituasjon?

– Før vi kommer dit, vil vi sannsynligvis ha innført tiltak for å bremse smittespredningen i samfunnet. Dette er ikke noe vi kan håndtere over tid. Vi vil ha oppdaget en sånn utvikling før vi kommer dit. Men dette er et virus som sprer seg raskt. Det koster mye å få kontroll, og det skal lite til for å miste kontrollen, sier Høie.

Lavere standard

Planene innebærer blant annet «en dramatisk reduksjon» i antall intensivsykepleiere per pasient, ifølge helseministeren.

Flere helseforetak legger opp til løsninger med 0,25 intensivsykepleier per pasient, ledsaget av et team av assistenter, ifølge Helse sør-øst. Normalt er det 1,2 intensivsykepleier per intensivpasient.

Vil det fortsatt være trygt for pasientene?

– I en nødsituasjon er dette bedre enn alternativet. Det vil være å ikke få noe intensivhjelp, og det er et dårlig alternativ. Men dette er ikke den standarden vi ellers ville ha akseptert i norsk helsevesen, sier Høie.

Flere helseforetak tar forbehold om mer tilgang på personell for å ha tilstrekkelig bemanning under en maksimal utbredelse av epidemien, ifølge rapporten.

– Vi har ikke mulighet til å utdanne nye intensivsykepleiere på så kort tid. Men vi mobiliserer blant annet de som har kompetansen, men jobber andre steder, og vi trener opp annet helsepersonell, sier Høie.

Hadde ikke vært forberedt i dag

I FHIs scenario i risikoanalysen var smitteraten i Norge over 1, altså at hver koronasmittede nordmann smitter mer enn én annen person. Per 7. april var smitteraten om lag 0,7, ifølge FHI.

Gjennom tiltakene regjeringen innførte 12. mars, har Norge kjøpt seg tid til å kunne få på plass nok utstyr, lage beredskapsplaner og lære opp personell, mener Høie.

– Hadde vi ikke gjort tiltakene, kunne vi i dag vært i den situasjonen at vi hadde hatt behov for disse intensivplassene nå. Det hadde vi ikke vært godt nok forberedt på. Da hadde vi vært i den situasjonen som vi ser i andre land.

Han har tro på at Norge skal klare å unngå å havne i en slik situasjon.

– Men hvis det går så galt at vi havner der, så har vi nå planer for det og er dermed bedre forberedt, sier han.

(©NTB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken